Sykehusene mangler 1,7 milliarder. Ber Stortinget slutte med detaljstyringen

Sykehusene fikk ikke ekstra penger til økt pris- og lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Dermed mangler det 1,7 milliarder kroner i sykehusene 2026-budsjetter, ifølge Arbeidsgiverforeningen Spekter.
I revidert anslår regjeringen en prisvekst på 3,5 prosent. Sammen med en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, får sykehusene dermed en ekstraregning på 1,7 milliarder som det ikke kompenseres for, mener Spekter.
I tillegg har et avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnader over tid ført til økte kostnader på mange hundre millioner kroner for sykehusene.
– Med en slik budsjettramme må helse- og omsorgstjenesten få tillit og handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter, i en pressemelding.
27 nye oppgaver
Stende minner om det som skjedde etter at Stortinget hadde behandlet revidert nasjonalbudsjett i fjor. Da fikk de regionale helseforetakene nye oppdragsdokumenter med hele 27 ekstra oppgaver av regjeringen. Slike oppdragsdokumenter sendes vanligvis ut én gang i året – når statsbudsjettet har blitt behandlet.
– Slik kan det ikke fortsette, sier Spekter-direktøren.
Han er tydelig på at dersom Stortinget vedtar den budsjettrammen for sykehusene som regjeringen har foreslått, må det også innebære at det stilles mindre omfattende krav til helseforetakene fremover.
– Detaljstyringen vi har sett denne våren må opphøre. Når realveksten i helseforetakene går ned, må Stortinget ha en annen tilnærming til hvordan oppgavene i helse- og omsorgssektoren skal løses, sier Stende.
– Retter baker for smed
Én av dem som har bidratt til det Spekter mener er detaljstyring av sykehusene, er Frps helsepolitiske talsperson, Kristian A. Eilertsen.
– Dersom regjeringen hadde den nødvendige handlekraften til å bevare viktige pasienttilbud og sørge for raskere innføring av nye medisiner, ville ikke Stortinget trengt å blande seg inn, sier han til Altinget.
– Så Spekter retter baker for smed når man peker på Stortinget. Man burde heller pekt på helseminister Jan Christian Vestre og Ap-regjeringen.
Spekter retter baker for smed når man peker på Stortinget.
Kristian A. Eilertsen
Stortingsrepresentant (Frp)
Også leder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp), har vært med på å fremme og støttet flere av vedtakene hvor Stortinget har har kommet med detaljert styring av sykehusene.
– Det Spekter mener er detaljstyring er ikke detaljer, men viktige politiske prioriteringer, sier hun.
– Spekter må også tenke på at sykehus ikke er som vanlige bedrifter, men et velferdsområde som krever folkevalgt styring. Dagens helseforetaksmodell gir sektoren et demokratisk underskudd.
Må håndteres av helseforetakene
Ole Martin Juul Slyngstadli (Ap) er vikarierende statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet. Han mener regjeringen har lagt frem et revidert budsjett «som trygger landet, fellesskapet og folks økonomi».
– Helseforetakene må på vanlig måte håndtere endringer i pris- og lønnsvekst innenfor de rammene de har fått fra Stortinget, slik også andre deler av offentlig sektor er forventet å gjøre, uttaler Slyngstadli til Altinget.
– Lønnsoppgjørene i sykehussektoren er så vidt i gang, og det endelige resultatet vil vi ikke vite før senere.
Når det gjelder Spekters ønske om mindre detaljstyring av sykehusene, kan ikke statssekretæren love noe:
– Regjeringens forventninger til de regionale helseforetakene er tilpasset de rammene Stortinget har bevilget og de behovene regjeringen mener sykehusene må prioritere innenfor disse rammene.
Sp vil utfordre regjeringen
Nå er regjeringens forslag til revidert budsjett til behandling i Stortinget. Der skal Arbeiderpartiet skal forhandle bl.a. med Senterpartiet og Kjersti Toppe.
– Vi vil utfordre regjeringen på dette regnestykket, for det er selvfølgelig dramatisk om sykehusene ikke blir kompensert for pris- og lønnsvekst. I en tid der sykehusene står i en gjeldskrise i tillegg, så blir dette vanskelig, sier hun.
Også Kristian A. Eilertsen mener noe må gjøres med de 1,7 milliardene som nå mangler i sykehusenes budsjetter:
– Fremskrittspartiet har lenge ment at sykehusene våre har for dårlig økonomi. Når sykehusene våre er gjeldsslaver for staten, og pengene brukes til å betale renter og avdrag, er det ikke rart man mangler penger til å betale for økte lønninger, sier han.
– De som rammes av dette, er pasientene som fortsatt må vente i kø. Siden regjeringen ikke er i stand til å gjøre det selv, skal Fremskrittspartiet ta ansvar.
Innsikt
Siri Halvorsen50 årI dag
Ekspedisjonssjef i avdeling for digitaliseringspolitikk i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Even Tronstad Sagebakken49 år20. mai
Statssekretær for fiskeri- og havministeren i Nærings- og fiskeridepartementet
Torgeir Micaelsen47 år20. mai
Statssekretær i Finansdepartementet
Frøya Skjold Sjursæther spør Cecilie MyrsethHva vil statsråden gjøre for å sikre risikoavlastning for klargjøring av sammenstillings- og installasjonshavner til havvind?Besvart
Sylvi Listhaug spør Cecilie MyrsethHvilken kontakt har NFD hatt med aktører i virkemiddelapparatet om tildelinger knyttet til batteristrategien?Besvart
Tor Mikkel Wara spør Cecilie MyrsethFulgte Innovasjon Norge sine normale regler, prosedyrer og rutiner da Morrow fikk støtte på 1,5 mrd. kroner i desember 2024?Besvart
- Vi trenger Ukraina mer enn Ukraina trenger oss
- EU-parlamentets mektigste politiker: – Å være utenfor EU har ulemper. Det er en realitet
- 5 A-er: Stort anlagt og stort sett bra gjennomført fra formidlerguru Mak
- Energi er blitt verdens viktigste maktvåpen
- Dette skjer i EU: EU-debatt i Stortinget og kontaktmøte med ambassadørene


















