Norge forbereder seg på islandsk EU-medlemskap i 2030

Utenriksminister Espen Barth Eide varsler at regjeringen allerede utreder hvilke konsekvenser EU-avstemningen på Island i august, vil ha for Norge. – Det vil være uansvarlig å ikke begynne en prosess allerede nå, sier han.

Tirsdag redegjorde utenriksminister Espen Barth Eide for EU- og EØS-saker for Stortinget. Det blir påfølgende debatt i neste uke. Foto: Terje Pedersen / NTB

12. mai 2026 kl. 15:11

Elin Sørsdahl

Politisk journalist, Altinget EU

Island skal ha folkeavstemning 29. august om å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap.

Forhandlingene startet i 2010, etter at finanskrisen rammet Island hardt. De ble stanset etter et regjeringsskifte i 2014. Motstanden mot EU-medlemskap hadde økt kraftig, blant annet av frykt for å miste fiskekvoter.

Et islandsk ja til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene vil ha noen umiddelbare konsekvenser for EØS-samarbeidet, ifølge utenriksministeren.

– I første omgang er dette et arbeid vi gjør i UD på tvers av regjeringen for å være forberedt. Vi har nær kontakt med Island og Brussel, sier Barth Eide til Altinget.

Under tirsdagens EØS-redegjørelse i Stortinget understreket utenriksministeren at en av konsekvensene av nye forhandlinger betyr mindre tid for EU-kommisjonen for å håndtere EØS-avtalen.

– Det er sannsynlig at rommet for ekstra anstrengelser for å tilpasse løsninger for Norge, Island og Liechtenstein i EØS, vil bli gradvis mindre.

Tøffere for Norge i Brussel

Budskapet i redegjørelsen var at Norge aldri har hatt nærmere samarbeid med EU enn nå. I tillegg til EØS-avtalen har vi mer enn 100 ulike avtaler med EU.

– Samtidig er vi mer alene. Det skjer så mye i EU, som vi ikke er med på. Det skjer ikke fordi man sitter på en solfylt dag i Brussel og kommer på det. Det er fordi man tilpasser seg en vanskelig verden. Og det betyr at EU må stadig dypere ned i den verktøykassen vi ikke er med i, for å finne nye virkemidler, sier han.

Jeg tror rommet for innovative tilleggsløsninger blir mindre hvis ett av landene søker seg inn som medlem.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap)

Mye skjer på områder utenfor EØS-avtalen, eller i beste fall i en «gråsone». Derfor kreves det mer av Norge for å påvirke prosesser og lovgiving, ifølge Barth Eide.

Raske forhandlinger for Island?

De siste meningsmålingene på Island tyder på et jevnt løp, med et lite overtak til ja-siden.

I en meningsmåling gjort for allmenkringkasteren RUV i mars var 52 prosent av de spurte positive til å gjenoppta forhandlinger. Nei-siden fikk 48 prosent oppslutning.

Trenden har vært et flertall for å gjenoppta forhandlinger, men nei-flertall for EU-medlemskap.

Siden Island allerede er et EØS-land er det ventet at eventuelle medlemskapsforhandlinger vil gjennomføres raskt.

– Tidshorisonten fram til en eventuell ratifikasjonsprosess og etterfølgende tiltredelse, er for tidlig å anslå med sikkerhet. Men vi forbereder oss på muligheten for at Island vil kunne være EU-medlemmer allerede i 2030, sier utenriksminister Barth Eide.

– Island er et land med 400.000 innbyggere. Krasjer EØS-avtalen uten dem?

– Island er et lite land i vest, men det er institusjonelt viktig fordi det er ett av de tre landene i EØS-avtalen. Det er ganske stor forskjell på to av tre, særlig når det tredje er Liechtenstein. Nei, jeg tror ikke EØS-avtalen krasjer. Jeg stoler på at EU holder de formelle forpliktelsene. Men jeg tror rommet for innovative tilleggsløsninger blir mindre hvis ett av landene søker seg inn som medlem.

Barth Eide sier Norge har et godt forhold til Liechtenstein. Landet er i toll- og valutaunion med Sveits, så det regnes ikke som en helt egen økonomi.

– Da blir EØS-avtalen en bilateral avtale mellom Norge og EU, og det er en ny situasjon for oss. Det må jeg tydelig si fra om allerede nå, fordi det vil være uansvarlig å ikke forberede seg.

Artikkelen er skrevet av