Ursula von der Leyen fisker etter kvinner i et hav fullt av menn
Likestilling i EU-kommisjonen er en toppprioritet for Ursula von der Leyen. Men de aller fleste av EUs 27 land er tilbøyelige til å sende en mann som EU-kommisjonær.
Rikke Albrechtsen
EU-redaktørCharlotta Asplund Catot
Frilansjournalist BrysselTing begynner å se mørkt ut for Ursula von der Leyens ambisjoner om like mange menn og kvinner i EU-kommisjonen. Den skal hun skal lede de neste fem årene, og til nå har 18 av de 27 EU-landenes regjeringer nominert sine kandidater til rollen som EU-kommissær.
12 av dem er menn, mens bare seks er kvinner – inkludert Sveriges EU-minister Jessika Roswall (M). I Danmark sier ryktebørsen at med mindre statsminister Mette Frederiksen (S) selv vil overraske alle og ta posten selv, vil det trolig bli minister for utviklingssamarbeid og global klimapolitikk Dan Jørgensen (S) som det pekes på.
Dette er en utfordring for Ursula von der Leyen, som har gjort det klart at hennes mål er en jevn fordeling. Derfor har hun eksplisitt bedt de europeiske regjeringene om å nominere både en mann og en kvinne. Et ønske som stort sett har blitt ignorert så langt.
– Det vil være et tap av prestisje for henne hvis hun ikke får en mer eller mindre jevn balanse, sier Iben Tybjærg Schacke-Barfoed, analytiker og leder for kommunikasjon og administrasjon i den danske tenketanken Europa.
– Det er ganske tydelig at det har vært et krav. Slik er det også i Europaparlamentet, der kommisjonærene må godkjennes i ettertid, sier hun.
Menn er favoritter
For å oppfylle ønsket om likestilling på toppen av EU-apparatet, må minst syv av de ti landene som ennå ikke har registrert sin kandidat, sende inn et forslag på en kvinne til kommissærenes konspirasjon.
Det ser veldig krevende ut, fordi det også er en overvekt av mannlige kandidater blant favorittene som disse landene forventes å sende til Brussel.
Balansen mellom menn og kvinner er et viktig spørsmål for de EU-parlamentarikerne som til slutt skal godkjenne von der Leyens nye EU-kommisjon. Dette bekreftes av en av Europaparlamentets visepresidenter, den danske parlamentarikeren Christel Schaldemose (S).
Det vil være et tap av prestisje for henne hvis hun ikke får en mer eller mindre jevn balanse.
Iben Tybjærg Schacke-Barfoed
Analytiker og leder for kommunikasjon og administrasjon, tenketanken Europa
I midten av juli deltok hun i utspørringen av von der Leyen om hennes politiske planer før parlamentarikerne ga grønt lys for at hun kunne bli sittende i embetet.
– Det er ingen tvil om at parlamentet legger vekt på kjønnsaspektet. Von der Leyen ble spurt om det av mange av gruppene, inkludert min egen, sier Schaldemose.
Den sosialdemokratiske delegasjonslederen mener det kan bli en utslagsgivende for Parlamentet hvis det blir for få kvinnelige kandidater.
– Jeg tror det, hvis det blir veldig, veldig skjevt», sier hun til Altinget.
Ifølge Schaldemose er von der Leyen nå i en svært vanskelig situasjon. For selv om Parlamentet setter press på henne og hun selv har ambisjoner om en jevn fordeling, er det til syvende og sist EU-landenes regjeringers egen beslutning hvem de vil sende til Brussel.
– Vi vil ha fokus på dette og presse von der Leyen. Men det er landene som utnevner, bekrefter Schaldemose.
Få åpenbare kvinner
EU-analytiker Iben Tybjærg Schacke-Barfoed fra tenketanken Europa mener at Ursula von der Leyens beste sjanse til å påvirke landenes valg, er at hun kan tilby dem en mer eller mindre attraktiv posisjon, avhengig av hvem de foreslår.
Hun tar Danmark, som ennå ikke har nominert sin kandidat, som eksempel.
– Hvis Danmark sender en mann, kan det til slutt bety at personen får en mindre viktig posisjon til slutt. Hvis du derimot er landet som kan sikre en jevn kjønnsfordeling i Ursula von der Leyen i sin kommisjon, kan det være at hun er mer villig til å se på hvilken portefølje du kan få, sier EU-analytikeren.
Landene har frem til 30. august på seg til å komme med sine endelige nominasjoner til kommisjonspresidenten.