Stat & Styring
Jonas Andersen Sayed svarer 
Marianne Sivertsen NæssVil statsråden styrke håndhevingen mot den russiske skyggeflåten og samordne innsatsen med allierte?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å styrke Norges håndheving overfor skyggeflåten og samordne innsatsen med allierte, for å hindre sanksjonsomgåelse og redusere finansieringen av Russlands angrepskrig mot Ukraina?
De siste månedene har våre europeiske allierte skjerpet innsatsen mot skyggeflåten. Sverige har bordet fartøy og arrestert besetning, Belgia har stanset skip i Nordsjøen, og Storbritannia og Frankrike følger en lignende linje.
Norge har inntatt en mer tilbakeholden linje. Statsråden har vist til gjeldende praksis og havrettens rammer, men det er nettopp disse rammene våre allierte nå bruker mer aktivt enn oss. Det er vanskelig å forstå at handlingsrommet i havretten skulle være vesentlig annerledes for Norge enn for Sverige eller Belgia.
Skyggeflåten finansierer Russlands angrepskrig mot Ukraina. Den frakter olje i strid med sanksjonene, og gjør det med aldrende skip uten tilstrekkelig forsikring. Dette er skip som også utgjør en reell risiko for miljøet og sjøsikkerheten i norske farvann.
Norge samarbeider tett med andre land om skyggeflåten, og har gjennomført flere tiltak for å øke presset på russisk økonomi og begrense russisk handlingsrom. Tiltakene vi gjennomfører i Norge sees i sammenheng med hvilke tiltak som iverksettes i andre land. Dette var for eksempel tilfellet når det gjelder ordningen som ble iverksatt i Norge i august 2025 hvor utenlandsregistrerte oljetankere kalles opp og bes om å på frivillig basis oppgi opplysninger om forsikring. Flere land rundt Nordsjøen og Østersjøen har tilsvarende ordninger. Dette gjør at tiltaket får større samlet effekt og blir vanskeligere å omgå.
Norge har sluttet opp om alle EUs sanksjoner mot skyggeflåten, og vi var med på å etablere en nordeuropeisk ekspertgruppe som nå også har et tett samarbeid med G7-landene om felles tiltak mot skyggeflåten. Norge deltar også aktivt i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon IMO, der det pågår flere prosesser som knytter seg til utfordringer ved skyggeflåten. Vi har god innsikt i hvordan andre land jobber med aktuelle tiltak, og Norge arrangerte nylig et internasjonalt møte om skyggeflåten.
Regjeringen jobber fortløpende med å vurdere effektive tiltak mot skyggeflåten. Vi kjenner godt til bakgrunnen for at enkelte av våre allierte den siste tiden har intervenert overfor utenlandskregistrerte fartøy. Dette var aksjoner som hadde bakgrunn i enkeltstående situasjoner av noe ulik art, men utgangspunktet var mistanke om at fartøyene var statsløse. Forekomsten av slike fartøy er bekymringsfull. Det er vesentlig å vite hvem som tar ansvar om det skjer en hendelse på havet. Når et fartøy er statsløst innebærer dette at det ikke er en flaggstat som kan hevde rettigheter og har ansvar for skipet etter havretten.
Regjeringen ser nå konkret på aktuelle tiltak mot statsløse fartøy, og har tett kontakt med våre samarbeidspartnere om hvilke vurderinger som gjøres når det iverksettes tiltak overfor slike fartøy. Vi ser at det er viktig å vurdere ulike tiltak for å svekke handlingsrommet til skyggeflåten og øke risikoen ved å operere utenfor det regulerte systemet.
Vi er samtidig opptatt av at havretten må respekteres, og at tiltak rettet mot skyggeflåten ligger innenfor det handlingsrommet Norge og andre kyststater har etter dette regelverket. Vi er en skipsfartsnasjon og er avhengig av at internasjonale spilleregler overholdes. Langs kysten av Norge seiler skyggeflåten i norsk økonomisk sone, dvs. utenfor territorialfarvannet. Norge har, i likhet med andre kyststater, begrenset myndighet til å kontrollere skipsfarten utenfor territorialfarvannet.
