Stat & Styring
Tom Staahle svarer 
Jens StoltenbergVil statsråden ta initiativ til å kompensere drivstoffbransjen for dokumenterte lagertap som følge av avgiftsreduksjonene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å kompensere drivstoffbransjen for dokumenterte lagertap som følge av avgiftsreduksjonene 1. april og 1. mai 2026, og hvordan vil regjeringen sikre at fremtidige avgiftsendringer ikke påfører små, private aktører uforholdsmessige kostnader?
Gjennomføringen av avgiftsreduksjonene på drivstoff våren 2026 har i praksis medført at kostnadene ved tiltaket er blitt belastet drivstoffbransjen, ettersom drivstoff som allerede var kjøpt inn før ikrafttredelse var ilagt høyere avgift. Særlig små, selvstendige bensinstasjoner har dermed måttet bære differansen frem til nytt drivstoff er kjøpt inn til lavere avgift.
Ifølge bransjeaktører har dette gitt betydelige økonomiske tap, svekket likviditet og redusert investeringskapasitet, blant annet innen ladeinfrastruktur, sikkerhet og vedlikehold. For enkelte aktører øker dette risikoen for nedleggelser, særlig i distriktene hvor bensinstasjoner ofte utgjør en viktig del av lokal infrastruktur og beredskap.
Det fremstår som prinsipielt problematisk at statlige avgiftsvedtak med umiddelbar virkning kan påføre private aktører betydelige kostnader, uten tilsvarende mekanismer for kompensasjon. Dersom avgiftene hadde blitt økt, ville staten i praksis krevd inn differansen, noe som reiser spørsmål om likebehandling og forutsigbarhet.
Det er derfor behov for å vurdere både kompensasjonsordninger ved brå avgiftsendringer og mekanismer som sikrer mer gradvis innfasing, slik at utilsiktede økonomiske konsekvenser ikke bæres av små næringsdrivende.
For særavgifter på varer, såkalte vareavgifter, skal det beregnes avgift for varer som produseres i og varer som innføres til særavgiftsområdet. Avgiften skal beregnes av henholdsvis produsent og importør. Produsenter av avgiftspliktige varer skal registreres hos skattemyndighetene, mens importører av avgiftspliktige varer kan registreres.
Den som er registrert, skal registrere lokaler som brukes til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer. For varer som produseres og innføres og deretter legges på et registrert lokale, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet. De satser og regler som gjelder på det tidspunkt avgiften skal beregnes, legges til grunn for avgiftsberegningen. Se nærmere omtale av særavgiftsregelverket i Prop. 55 L (2025 – 2026) Lov om særavgifter (særavgiftsloven) som er til behandling i Stortinget.
Veibruksavgiften på drivstoff er en vareavgift. Drivstoff, enten det raffineres på Mongstad eller importeres, vil som regel bli lagt inn på et tankanlegg (registrert lokale). Veibruks¬avgiften på drivstoff skal derfor beregnes når det avgiftspliktige drivstoffet tas ut av tankanlegget for videre distribusjon. Avgift skal beregnes etter de regler som gjelder på det tidspunktet drivstoffet ble tatt ut av tankanlegget. Den avgiftspliktige virksomheten kan velte avgiften over i prisen på drivstoffet når det selges videre i forsyningskjeden, f.eks. til en energistasjon.
Onsdag 25. mars 2026 ble det i Stortinget fremmet et representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgiften på drivstoff (Dokument 8:222 S (2025–2026)). Stortinget bestemte samme dag at forslaget skulle hastebehandles neste dag. Representantforslaget ble derfor ikke behandlet i finanskomitéen eller sendt til finansministeren for uttalelse, slik vanlig praksis er for representantforslag. Ved en slik rask behandling av saken, kan det være forhold som ikke er tilstrekkelig belyst før Stortinget fatter sitt vedtak.
Torsdag 26. mars 2026 vedtok Stortinget at «fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026» settes alle satsene i veibruksavgiften på drivstoff til null (vedtak 599. Det var ikke «strengt nødvendig» å utsette iverksettelsen av Stortingets vedtak. Alle satsene i veibruksavgiften på drivstoff ble derfor redusert til null med virkning fra 1. april 2026.
Drivstoff som var tatt ut av tankanleggene før 1. april, er det derfor beregnet avgift for etter de satser som gjaldt før 1. april. Følgelig var det allerede beregnet avgift for det drivstoffet som var på energistasjonene før 1. april. Det er kun drivstoff som er tatt ut av tankanleggene 1. april eller senere, hvor det skal beregnes avgift etter de satser som gjelder fra 1. april.
Stortinget vedtar avgiftssatsene, men pumpeprisene på drivstoff bestemmes av aktørene i drivstoffmarkedet. Hvorvidt energistasjonene fikk et tap eller ikke, avhenger av om de 1. april valgte å redusere prisen under kostnadsdekkende pris eller å selge til kostnadsdekkende pris. Konkurransen i drivstoffmarkedet har betydning for energistasjonenes prissetting.
Stortingets vedtak innebærer at avgiften økes fra 1. september. Drivstoff som tas ut av tankanleggene før 1. september, vil derfor ikke ilegges veibruksavgift, selv om drivstoffet selges fra energistasjonene til sluttbruker 1. september eller senere. Dersom energistasjonene 1. september velger å øke prisen over kostnadsdekkende pris, så vil de få en gevinst. Dette er symmetrisk med endringen 1. april.
Endringene i veibruksavgiften 1. april trådte i kraft kort tid etter at forslaget var blitt fremmet og vedtatt av Stortinget. I tillegg behandlet Stortinget saken torsdag før påske og endringene trådte i kraft onsdag i påsken. Påsken er en periode med stor trafikk, høy etterspørsel etter drivstoff og fridager. Det er derfor rimelig å anta at mange energistasjoner fikk store forsyninger av drivstoff like før 1. april. Dette ga energistasjonene lite mulighet til å tilpasse seg de nye avgiftssatsene, for eksempel gjennom å utsette forsyning av drivstoff til etter at avgiftsreduksjonen hadde trådt i kraft.
Endringene 1. mai og 1. september er vedtatt i god tid før de trer i kraft, og aktørene vil ha god tid til å tilpasse seg endringene.
Det er Stortinget som vedtar skatter og avgifter, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Dersom Stortinget vedtar at en avgiftssats skal endres fra en gitt dato, kan ikke regjeringen endre dette.
