Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen jobber med å forstå, forebygge, oppdage og håndtere biologiske trusler?

Spørsmålet er oversendt fra finansministeren til meg som ansvarlig statsråd.

Biologiske trusler omfatter både sykdomsfremkallende mikroorganismer og biologiske giftstoffer. Slike stoffer kan i ytterste konsekvens misbrukes mot både sivile og militære mål. Arbeidet med å møte slike trusler bygger på det løpende smittevern- og beredskapsarbeidet, i tett samarbeid mellom sektorer og med en én-helse-tilnærming, der helse hos mennesker, dyr og miljø ses i sammenheng.

Det etablerte smittevernarbeidet er grunnmuren i beredskapen mot biologiske hendelser. Folkehelseinstituttet overvåker den epidemiologiske situasjonen i Norge og internasjonalt, er nasjonalt varslingspunkt for utbrudd og internasjonale folkehelsetrusler, og har et nasjonalt beredskapslaboratorium for høypatogene agens og agens som kan brukes i bioterror. Instituttet bistår også med ekspertise, analyser og risikovurderinger ved lokale og nasjonale utbrudd. Mattilsynet og Veterinærinstituttet er sentrale i den samlede beredskapen og håndteringen, blant annet når det gjelder zoonoser, matbårne hendelser, drikkevann og smitte i skjæringspunktet mellom dyr og mennesker.

Arbeidet er også forankret i planverk og samordningsstrukturer. Den oppdaterte nasjonale helseberedskapsplanen ble publisert i mai 2025. Planen er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og legger vekt på forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring, samt samarbeid innen sektoren, mellom sektorer og internasjonalt. Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2024 Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å starte arbeidet med å oppdatere den nasjonale pandemiplanen. Bakgrunnen var blant annet utviklingen knyttet til fugleinfluensa og behovet for å oppdatere planverket i lys av erfaringene fra koronapandemien.

FHI videreutvikler infeksjonsovervåkingen, og skal i 2026 fortsette arbeidet med en overvåkingsfunksjon for biologiske trusler, oppsummere potensialet for misbruk av syntetisk biologi og beskrive biosikrings- og risikoreduserende tiltak.
Arbeidet skjer også i tett samvirke med andre sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å lede revisjonen av CBRNE-strategien. I dette arbeidet skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet særlig vektlegge biologiske hendelser. Dette er et viktig tverrsektorielt arbeid for å styrke den samlede beredskapen.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende. Norge deltar i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser. Vi samarbeider nært med EU om helseberedskap, blant annet gjennom ECDC og HERA, og deltar også i nordisk samarbeid og WHO-samarbeidet. Det er viktig fordi biologiske trusler ikke stanser ved landegrensene. Norge deltar også i eksportkontrollmekanismen Australia-gruppen (AG), som omfatter kjemiske og biologiske våpen som er en viktig møteplass for utveksling av informasjon om blant annet biologiske trusler.

Trusselbildet er i endring. Etterretningstjenesten peker i Fokus 2026 på at avansert bioteknologi, også genteknologi i feil hender, kombinert med kunstig intelligens og stordata, kan utvide mulighetsrommet for biologiske våpen. Det understreker behovet for god situasjonsforståelse, løpende trusselvurderinger og tett samarbeid mellom ansvarlige myndigheter.

Norge støtter også flere globale initiativ som bidrar til utviklingslands evne til å forebygge og tidlig oppdage biologiske trusler. Det er en økende internasjonal erkjennelse av behovet for å styrke biologivåpenkonvensjonen (BWC). Norge deltar aktivt i dette arbeidet, blant annet gjennom å støtte BWCs Implementation Support Unit som bidrar til global kompetanseheving. Støtte til folkehelseinitiativ og styrking av biosikkerhet i utviklingsland bidrar indirekte til norsk biosikkerhet ved å redusere risikoen for grensekryssende smitte, pandemier og biologiske hendelser.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om behovet for en egen strategi, mener jeg det er viktig at arbeidet med biologiske trusler er godt forankret i eksisterende beredskapsstrukturer og i det tverrsektorielle arbeidet som allerede pågår. Den pågående revisjonen av CBRNE-strategien er et godt eksempel på dette. Samtidig er det naturlig å vurdere hvordan dette arbeidet bør videreutvikles i lys av et mer sammensatt trusselbilde. Regjeringen følger utviklingen i andre land, herunder Storbritannias arbeid med biologisk sikkerhetsstrategi. Slike erfaringer er relevante i det videre arbeidet.

Regjeringen har videre besluttet at det skal utarbeides en strategi for global helsesikkerhet som skal synliggjøre hvordan utviklings- og utenriksvirkemidler samlet skal benyttes for å styrke global pandemiberedskap og respons, som del av Norges egen helseberedskap. Det er naturlig å se innsatsen mot biologiske våpen og arbeidet med biosikkerhet og helsesikkerhet i sammenheng, da en alvorlig biologisk hendelse, naturlig, utilsiktet eller villet, vil kreve håndtering fra et bredt spekter av nasjonale og internasjonale aktører.

Når det gjelder det tredje spørsmålet, om ressursbruk, er det ikke mulig å gi et presist og samlet anslag fordelt på berørte etater. Det skyldes at arbeidet med biologiske trusler i stor grad er en del av det løpende smittevern-, overvåkings-, beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i flere sektorer og virksomheter. Dette omfatter blant annet Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i helseforvaltningen, samt Mattilsynet og Veterinærinstituttet på landbruks- og matområdet, i tillegg til relevante fagmiljøer i andre sektorer. Arbeidet er derfor ikke samlet i én egen budsjettpost eller én avgrenset innsats.

Regjeringen tar problemstillingen på alvor og prioriterer arbeidet med å styrke Norges evne til å forstå, forebygge, oppdage og håndtere biologiske trusler.