Hva ville konsekvensen vært om kommunene nektet å bygge ut nye renseanlegg før de fikk statlig garanti om støtte til utbyggingen?

Jeg vil understreke at utbygging og oppgradering av renseanlegg er helt sentralt for å beskytte mennesker og miljø mot negative virkninger fra forurensende utslipp av for dårlig renset avløpsvann. Det er en negativ utvikling i forurensningssituasjonen i flere fjorder i Norge, og særlig i Oslofjorden er tilstanden alvorlig. En av de største påvirkerne er kommunalt avløp. Lav fornyelsesgrad av avløpsanlegg og betydelig etterslep fører til dårlig rensing, fare for forurensning og negativ påvirkning av vannforekomster.

Miljømyndighetene har i flere år jobbet med å snu denne utviklingen. For å snu utviklingen kreves det en felles innsats fra alle aktører med ansvar og myndighet på avløpsområdet. Blant annet sendte Klima- og miljødepartementet, sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet ut et brev 28. juli i fjor til alle norske kommuner, Statsforvaltere og Miljødirektoratet med dette budskapet.

Det er av grunnleggende betydning for samfunnet at kravene i forurensningsloven og tillatelser på avløpsområdet overholdes. Kravene som følger av tillatelser og regelverk er bindende. Anleggseiere (normalt kommunene) skal sikre etterlevelse for å beskytte vannmiljøet og ivareta befolkningens helse. En del av dette ansvaret innebærer å sikre at avløpsanleggene drives og vedlikeholdes i tråd med forurensningsregelverket.

I avløpssektoren gjelder prinsippene om selvkost og forurenser betaler, og dette skal også gjelde fremover. Det er vi som bruker avløpstjenestene som betaler for dem. Kommunene kan dekke kostnadene til avløpsrensing gjennom avløpsgebyret, innenfor dagens selvkostordning.

Samtidig er det iverksatt flere tiltak som kan bidra til å dempe gebyrutviklingen over tid. Avskrivningstiden for vann- og avløpsinfrastruktur er justert, slik at investeringer kan fordeles over lengre tid. Dette bidrar til å jevne ut kostnadene og redusere den årlige gebyrbelastningen. Regjeringen har også redusert merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent, noe som gir lavere gebyrer for husholdningene.

Jeg legger til grunn at kommunene vurderer ulike løsninger, innenfor gjeldende regelverk, som kan gi best mulig kost-nytte, herunder regionalt samarbeid og kombinasjoner av tekniske og naturbaserte tiltak der dette er faglig og miljømessig forsvarlig. Slike vurderinger må gjøres lokalt og regionalt, basert på konkrete analyser.

Dersom kommuner utsetter eller ikke gjennomfører utbygging eller nødvendig oppgradering av renseanlegg i tråd med tillatelse vil dette kunne få flere konsekvenser. Manglende etterlevelse av forurensningsregelverket vil innebære en risiko for sanksjoner fra forurensningsmyndighetene. I brevet som ble sendt ut juli 2025 har Klima- og miljødepartementet bedt forurensningsmyndigheten skjerpe håndheving av kravene i forurensningsregelverket. Dette betyr at myndighetene skal bruke alle virkemidler i forurensningsloven, noe som kan inkludere bruk av tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og eventuell anmeldelse. Det kan også være aktuelt at det treffes vedtak om pålegg, for eksempel pålegg om tilknytningsstopp til renseanlegget, der det anses nødvendig. En tilknytningsstopp vil i praksis begrense kommuners adgang til å gi nye byggetillatelser, noe som vil begrense kommunenes mulighet til videreutvikling og utbygging av ny bebyggelse.

Kravene til avløpsrensing i kommunene er satt for å hindre at vannforekomstene våre ødelegges. Det er i alles interesse at kommunene har avløpsanlegg som bidrar til dette. Staten stiller krav og følger opp de kommunene som ikke er kommet langt nok i fornyelse av anleggene. Samtidig har staten de senere årene bidratt med omfattende støttet til kommunenes planlegging i Oslofjord-området. Videre er den nevnte reduksjonen i merverdiavgiftene med på å redusere kostnadene for alle abonnenter, også der anleggene ikke er oppgradert.