Bård Ludvig Thorheim svarer
Tore Onshuus SandvikHvordan fordeler Nansen-midlene seg geografisk i Norge for leveranser fra norsk industri i 2025 og 2026, eventuelt anslag for hele 2026?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan fordeler bruken av Nansen-midlene seg geografisk i Norge når det gjelder den delen av midlene som kan leveres av norsk industri, både i 2025 og så langt i 2026, og eventuelt anslått for hele 2026?
Langtidsplanen for Forsvaret, totalberedskapsmeldingen, nasjonal sikkerhetsstrategi, nordområdestrategien og Svendsen-rapporten peker alle på Nord-Norge som det strategisk viktigste operasjonsområdet for norsk sikkerhet og forsvar. Samtidig fremheves betydningen av et sterkt og relevant næringsliv som kan bidra til forsvarssektoren, både av hensyn til forsyningssikkerhet, beredskap og videreutvikling av nasjonal forsvarsevne. Regjeringen har blant annet varslet etablering av aktivitet knyttet til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i nord som et viktig skritt for å styrke samarbeidet mellom forsvarssektoren og næringsmiljøer i landsdelen.
I statsbudsjettet for 2026 er Nansen-programmets totale ramme for Ukraina på 85 mrd. kroner, hvorav 70 mrd. kroner er militær støtte og 15 mrd. kroner sivil og humanitær støtte. Av den militære støtten er det lagt opp til at 50 mrd. kroner i 2026 går til internasjonale initiativ og anskaffelser fra ukrainsk industri. Det innebærer at om lag 20 mrd. kroner i 2026 kan leveres av norsk eller annen internasjonal industri, tilsvarende nivå som i 2025.
I omtalen av Nansen-programmet i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon fremhever regjeringen at støtten til Ukraina skal innrettes mot områder hvor Norge har særlige fortrinn, blant annet gjennom fagmiljøer i forsvarssektoren og innovasjon i norsk industri. Det pekes særlig på områder som det maritime domenet, luftvern, droner og autonome systemer, samt forsvarsindustrielt samarbeid. Regjeringen viser også til at erfaringene fra krigen i Ukraina benyttes til utvikling av teknologi, herunder droner og autonome løsninger, som er relevante både for Ukraina, forsvaret av Norge og NATO.
Det fremgår videre at 2,3 mrd. kroner i 2025 er benyttet til tiltak for å øke produksjonskapasiteten i Norge og Ukraina, men det er ikke oppgitt hvor i Norge disse investeringene eller leveransene er lokalisert.
På denne bakgrunn er det av interesse å få en oversikt over hvordan den delen av Nansen-midlene som kan leveres av norsk industri fordeler seg geografisk mellom ulike deler av landet.
Den norske forsvarsindustrien spiller en viktig rolle i støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. I 2025 og så langt i 2026 er det igangsett en rekke tiltak som involverer norsk forsvarsindustri.
Forsvarsdepartementet har innhentet informasjon fra Forsvaret knyttet til utbetalinger av Nansen-midler til norsk forsvarsindustri. Dette omfatter bedrifter som har forsvarsmarkedet som sin primære eller sekundære kundegruppe, bedrifter som leverer sivile tjenester og/eller produkter til militære brukere, importører/distributører av materiell, og bedrifter som er lokale representanter og rådgivere for utenlandsk industri i deres forretningsutvikling i Norge. I tillegg utbetaler etatene Nansen-midler til norske bedrifter i andre bransjer.
Som geografisk lokalisering er det lagt til grunn lokalisering av bedriften iht. Brønnøysundregistrene. Produksjon kan foregå i andre steder. Av graderingshensyn oppgis fordeling regionvis.
Tabellen under viser utbetalinger til leverandører fra norsk forsvarsindustri fra Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt i 2025 og 2026.
| Landsdel | 2025 (mill. kroner) | 2026 (mill. kroner) |
| Nord-Norge og Trøndelag | 690 | 160 |
| Sørlandet | 239 | 91 |
| Vestlandet | 8,8 | 9,6 |
| Østlandet | 3 723 | 851 |
| Sum | 4 661 | 1 112 |








