Stat & Styring
Julia Brännström Nordtug svarer 
Jan Christian VestreKan statsråden redegjøre for hvordan USAs MFN-politikk påvirker norske pasienters tilgang til nye legemidler og prisnivået på eksisterende avtaler?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden gjøre rede for hva slags konsekvenser USAs MFN-politikk får for norske pasienters tilgang til nye legemidler, og for prisnivået på legemidler der norske fagmyndigheter allerede har fremforhandlet gode avtaler, og kan det være aktuelt å fremskynde pågående prosesser for å sikre at fremforhandlede priser fremdeles gjelder?
Trumps «medisinkrig» kan ramme danske pasienter direkte, skrev Berlingske nylig. Administrerende direktør i den danske Lægemiddelindustriforeningen (Lif), Thomas Senderovitz, advarer om at Danmark er i ferd med å bli et «risikabelt marked» for ny medisin (https://www.berlingske.dk/virksomheder/trumps-medicinkrig-kan-faa-store-konsekvenser-for-danske-patienters-adgang-til-ny-medicin). Bakgrunnen er USAs Most Favoured Nation-politikk (MFN), som innebærer at amerikanske legemiddelpriser skal knyttes til de laveste prisene i andre utviklede land. Den danske regjeringen har respondert ved å nedsette en tverrdepartemental taskforce.
Norge og Danmark står i en svært lik situasjon. Begge land er på de amerikanske referanselistene, begge har sentraliserte prisforhandlinger, og begge har blant Europas laveste legemiddelpriser. Konsekvensene som beskrives for danske pasienter (høyere priser, forsinkede lanseringer og i ytterste konsekvens at legemidler ikke lanseres overhodet) er like relevante for Norge.
Et konkret eksempel som illustrerer risikoen, er Wegovy for behandling av alvorlig fedme. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har gjennomført en grundig metodevurdering, konkludert med at behandlingen er kostnadseffektiv, og fremforhandlet en pris som oppfyller prioriteringskriteriene. Saken er oversendt departementet fordi budsjettkonsekvensene overskrider DMPs fullmaktsgrense. Lang tidsbruk kan potensielt føre til at prisen DMP har fremforhandlet går tapt, og det vil være interessant å få statsrådens vurdering av denne risikoen.
Vi lever i en urolig verden der krig og politiske hendelser påvirker Norge. USAs MFN-politikk på legemidler, som representanten beskriver, er en slik hendelse. USAs MFN-politikk på legemidler har potensial for å påvirke norske pasienters tilgang på legemidler, norsk legemiddelproduksjon, import/eksport av legemidler og vår forskning og utvikling av legemidler.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) følger den geopolitiske utviklingen tett og vurderer situasjonen fortløpende. Underliggende etater rapporterer løpende til departementet. Det er videre etablert et samarbeid på tvers av involverte departement som arbeider med problemstillingen. Arbeidet ledes av HOD i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Utenriksdepartementet (UD). Andre departement holdes orientert og involveres ved behov. Arbeidsgruppen har hatt dialog med eksterne aktører på området.
Norge og Danmark står overfor flere av de samme potensielle utfordringene i denne saken, slik også mange andre europeiske land gjør. Norge deltar i en rekke internasjonale samarbeidsfora hvor saken står høyt på dagsordenen, og hvor felles løsninger og posisjoner drøftes. Det er av vesentlig betydning for Norge, som er et lite marked. Eksempler på dette er Norges deltagelse i National Competent Authorities on Pricing & Reimbursement and Public Healthcare Payers (NCAPR), Nordisk legemiddelforum, Heads of HTA Agencies Group (HAG), og det europeiske samarbeidet om metodevurderinger under forordning (EU) 2021/2282 (HTAR).
Når spørsmålet om offentlig finansiering av et legemiddel har budsjettmessige konsekvenser som overstiger Direktoratet for medisinske produkters (DMPs) fullmaktsgrense på 100 millioner kroner, må saken legges fram for Stortinget og behandles i de ordinære budsjettprosessene. En slik sak må utredes grundig da det innebærer betydelige utgifter, slik at man sikrer at fellesskapets ressurser brukes på en fornuftig måte. Det er viktig med en god prosess for dette arbeidet, selv om dette kan ta tid. Jeg forutsetter at DMP tar høyde for det i prisforhandlinger og kontrakter med leverandørene av slike legemidler.
