Mener statsråden at sikkerhetshensynet på Svalbard er ivaretatt når Norge tillater så sterk kinesisk tilstedeværelse og forskningsaktivitet?

Forskning og høyere utdanning er en viktig del av norsk Svalbard-politikk. Som vertskap for all forskningsvirksomhet på Svalbard, legger Norge til rette for og koordinerer internasjonalt samarbeid om miljø-, klima- og polarforskning. Den sikkerhetspolitiske utviklingen får implikasjoner for hvordan vi organiserer denne forskningsaktiviteten. Regjeringens utgangspunkt er at forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig. Dette er og blir en forutsetning for norsk konkurransekraft og for å sikre norske bidrag til å løse globale utfordringer. Dette gjelder også for Svalbard og for den norske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund.

Regjeringen er godt kjent med sikkerhetstjenestenes vurderinger av risiko forbundet med kinesisk forskningsaktivitet på Svalbard. Dette er spørsmål både jeg og regjeringen tar på høyeste alvor. Regjeringens innsats for å fremme forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid er grundig redegjort for i Meld. St. 14 (2024-2025) om forskningssystemet, Sikker kunnskap i en usikker verden. Når det gjelder forskningssamarbeid med Kina, er regjeringens tilnærming at dette skal baseres på norske interesser og verdier. Som på alle andre områder legges det avgjørende vekt på å redusere risiko og norsk avhengighet av kinesiske aktører. Av hensyn til den nasjonale sikkerheten skal det utvises økt forsiktighet og på visse sensitive områder skal samarbeid unngås. Med dette følger regjeringen en nordisk og europeisk linje i sin tilnærming til Kina.

Disse føringene ligger også til grunn for kinesisk tilstedeværelse og forskningsaktivitet på Svalbard. Kina står for en stor og økende del av verdens kunnskapsproduksjon, inkludert på områder som bygger opp under grønn omstilling. Innenfor klima- og miljøforskning er Kina en betydelig aktør med sterke fagmiljøer som er relevante partnere for norske institusjoner. Fortsatt samarbeid med Kina på disse områdene er i Norges interesse – også innenfor rammen av Ny Ålesund forskningsstasjon. Det forutsetter imidlertid gode systemer for å håndtere og redusere risiko, slik at forskningen skjer innenfor trygge rammer. Regjeringen jobber langs flere spor for å sikre dette.

Svalbardpolitikken bygger på målet om å opprettholde norsk suverenitet og stabilitet på øygruppen i tråd med Svalbardtraktaten, svalbardloven og øvrig norsk regelverk. I Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard slår regjeringen fast at forskning og høyere utdanning utgjør viktige virkemidler både for kunnskapsutvikling og for å understøtte norsk tilstedeværelse. Dette ligger også til grunn for den nylig oppdaterte Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Den reviderte strategien fra mars 2026 slår fast at all forskning og utdanning på Svalbard skal skje innenfor norske lover og rammer. Den tillegger også et endret sikkerhetspolitisk landskap og hensynet til forskningssikkerhet enda større vekt enn tidligere.

Svalbardtraktaten gir Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, men denne suvereniteten er begrenset av likebehandlingsprinsippet overfor borgere og selskaper fra traktatstatene. Det er i dag 49 signatarstater. Kina tiltrådte allerede i 1925. Dette gir Kina de samme traktatbaserte rettighetene som andre signatarstater på Svalbard til å delta i økonomisk og vitenskapelig aktivitet innenfor norsk lov og traktatens rammer.

Ny-Ålesund er etablert og forvaltes som en norsk forskningsstasjon. Infrastruktur, bygninger og grunn eies og forvaltes av Kings Bay AS, et statlig eid selskap under Klima- og miljødepartementet. Kings Bay har ansvar for drift av lokalsamfunnet, tildeling av arealer og forvaltning av infrastruktur, og opptrer som utleier overfor alle forskningsinstitusjoner i Ny-Ålesund. Dette gjelder både norske og utenlandske aktører. Internasjonale forskningsaktører i Ny-Ålesund, herunder kinesiske institusjoner, inngår 5-årige leieavtaler for bruk av bygg i Ny-Ålesund som setter rammer for aktiviteten og bruk av bygg. Aktiviteten reguleres blant annet av svalbardloven, svalbardmiljøloven, vedtatt arealplan for Ny-Ålesund 2024–2034 og øvrige vilkår fastsatt av norske myndigheter.

Følgelig er det ikke riktig å si at Kina har en egen forskningsstasjon i Ny Ålesund. Den kinesiske forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund, kjent som Yellow River Station, er lokalisert i bygningen Ungkarsheimen. Denne leies ut av Kings Bay AS, opererer innenfor de samme regelverkene som andre utenlandske forskningsmiljøer i Ny-Ålesund, og har ikke særskilte rettigheter utover dette.

Norsk Polarinstitutt leder Ny-Ålesund forskningsstasjon og har en sentral rolle i oppfølgingen av forskningsaktiviteten i Ny Ålesund. For å styrke norsk forskningsledelse og myndighetsutøvelse har regjeringen i tillegg etablert Svalbard forskningskontor. En sentral oppgave er å sikre bedre oversikt og oppfølging av forskningsaktiviteten på Svalbard. Regjeringen tar med dette konkrete grep for å styrke forskningssikkerheten og tilrettelegge for ansvarlig internasjonalt samarbeid innenfor gjeldende regelverk og nasjonale rammer.

Internasjonalt samarbeid – også med Kina og andre ikke-allierte land – er og blir avgjørende for å sikre Norge tilgang på strategisk kunnskap, kompetanse og teknologi. Derfor må behovet for skjerpet sikkerhet og risikostyring balanseres med prinsippet om åpen forskning, som fortsatt skal og må være normen for vitenskapelig virksomhet.

De komplekse sikkerhetsutfordringene vi står i må møtes med mest mulig presise tiltak for håndtering av ulike former for risiko. Svalbard forskningskontor vil ytterligere styrke norsk innsats for å sikre helhetlig koordinering, tydeligere rammer for samarbeid og forskningsaktivitet samt bedre ivaretakelse av både faglige og sikkerhetsmessige hensyn.