Har norske myndigheter gode nok systemer for å avdekke falske asylforklaringer og fabrikert dokumentasjon?

Bakgrunnen for spørsmålet er omtale i media av hvordan aktører i Storbritannia angivelig hjelper personer med å konstruere falske asylhistorier og skaffe uriktige bevis for å få opphold. Problemstillingen som omtales er ikke ny, og den er dessverre også kjent i Norge og i andre europeiske land. Jeg tar dette på det største alvor og understreker at utlendingsforvaltningen jobber kontinuerlig med å sikre best mulig beslutningsgrunnlag i asylsaker.

Det er nødvendig med en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Irregulær migrasjon og misbruk av utlendingsregelverket er utfordringer som setter dette systemet på prøve. Regjeringen vil derfor jobbe langs fire hovedspor for å hindre uønsket innvandring: i) Reform av asyl- og migrasjonssystemet, ii) Bekjempe misbruk og kriminalitet, iii) Sikre mer bærekraftig familieinnvandring og iv) Styrke retur og tilbakevending.

Jeg mener at norsk utlendingsforvaltning jobber godt og grundig med å sikre korrekte beslutninger i asylsaker. UDI foretar asylintervju med en grundig gjennomgang av asylsøkernes identitet og historie, og de samarbeider også tett med politiet. Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) bistår med grundig og oppdatert kunnskap fra søkernes opprinnelsesland, og UDI og UNE kan få bistand fra norske utenriksstasjoner dersom det er behov for nærmere undersøkelser i søkerens hjemland.

I tildelingsbrevene til UDI og UNE for 2026 er «manglende avdekking av uriktige eller tilbakeholdte opplysninger tidlig i prosessen som øker faren for misbruk av systemet», identifisert som én av flere hovedutfordringer. UDIs interne prioriteringer skal legge til rette for at misbruk av systemet motvirkes, og UDI skal bl.a. tilrettelegge for god samhandling om identitetsarbeid mellom virksomhetene på utlendingsfeltet. Det er viktig med konsentrert og felles innsats i ID-arbeidet så tidlig som mulig i saksløpet, både fra politiet, utenriksstasjonene og UDI. Der det viser seg at det likevel er gitt tillatelser på grunnlag av uriktige opplysninger, vurderes tilbakekall av tillatelsene. UDI skal særlig rette innsatsen mot tilbakekall i bl.a. saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk og i saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag. Dette følges opp i styringsdialogen departementet har med UDI.

Jeg vil også fremheve at det er nødvendig med felleseuropeiske løsninger for å sikre en tilstrekkelig kontrollert innvandring. Den europeiske Pakten for migrasjon og asyl, som skal implementeres i sommer, innebærer at regelverket på området styrkes og endres. Deler av regelverkene i Pakten er bindende for Norge og vil, etter behandling i Stortinget, gjennomføres i norsk rett. De nye reglene vil gjøre asyl- og migrasjonssystemet mer effektivt samlet sett og styrke kontrollen med yttergrensene. I hovedtrekk er reglene i tråd med Norges ønske om å redusere sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt en mer effektiv saksbehandling. Videreutviklingen av felles IT-systemer i Schengen-/Dublin-samarbeidet vil styrke grense- og migrasjonskontrollen, både i Norge og i resten av Europa.