Stat & Styring
Tor Mikkel Wara svarer 
Andreas Bjelland EriksenHvordan forventer regjeringen at utslippskuttene frem mot 2030 fordeles mellom Norge, samarbeid med EU og kvotekjøp?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan ligger Norge an til å nå målet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået per i dag, og hvordan forventer regjeringen at ytterligere utslippsreduksjoner vil fordele seg frem mot 2030 mellom nasjonale tiltak i Norge, kutt gjennom samarbeid med EU, og kjøp av kvoter i og utenfor EU, per år?
Norge har et lovfestet mål om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og målet er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen. Samtidig er det lagt til grunn at målet kan oppfylles i samarbeid med EU, herunder gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og bruk av fleksible mekanismer.
I forbindelse med behandlingen av klimaloven i 2025 ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om at regjeringen ikke kan planlegge for å nå klimamålene ved bruk av internasjonale kvoter. Planleggingen skal tvert imot kun gå på nasjonale kutt og gjennom EU-samarbeid.
Som beskrevet i Klimastatus og -plan for 2026 viser fremskrivinger med vedtatt politikk at norske utslipp totalt anslås å reduseres til om lag 38 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030, som er en reduksjon på 26 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Inkludert anslåtte effekter av planlagt politikk (inkl. endringer i budsjettforliket) er utslippene anslått til om lag 35 millioner tonn i 2030, en reduksjon på 32 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Disse tallene inkluderer kun nasjonale utslipp som inngår i det norske utslippsregnskapet. Anslagene er usikre.
Som spørsmålsstiller er inne på i sitt spørsmål skal det norske klimamålet for 2030 ikke kun oppfylles gjennom innenlandske utslippsreduksjoner.
Regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at Norges 2030-mål under Parisavtalen skal bli oppfylt i samarbeid med EU. Dette betyr at når Norges oppnåelse av målet for 2030 under Parisavtalen skal vurderes, vil klimaeffekten av norsk deltakelse i EUs klimaregelverk regnes inn. Regjeringens plan tar utgangspunkt i at Norge godskrives effekten av at vi deltar i klimakvotesystemet og at vi dessuten oppfyller våre forpliktelser i EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Det er ikke endelig avklart hvorvidt vår deltakelse i de tre regelverkene vil være tilstrekkelig for å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen på 55 prosent utslippskutt i 2030. I så fall kan det bli nødvendig å ta i bruk klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EU/EØS) til å dekke det som måtte mangle for å oppfylle Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen. Behandlingen av klimaloven i 2025 – som etablerte et mål for 2035 og ga føringer på oppfyllelsen av dette målet – endrer ikke på dette.
Anslag i Klimastatus og -plan for 2026 viser at Norge – når vi regner inn effekten av EU-samarbeidet – kan oppnå et kutt på om lag 52 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivå, gitt usikre forutsetninger om effekten av deltakelsen i EUs kvotesystem, og gitt at Norge når forpliktelsen i innsatsfordelingen. Innsatsfordelingen omfatter utslipp fra transport (inkl. innenriks skipsfart, ekskl. luftfart), jordbruk, avfall, bygg og deler av utslippene fra industri og petroleum. Norge kan nå forpliktelsen i innsatsfordelingen gjennom innenlandske kutt eller gjennom bruk av fleksibiliteten i EUs innsatsfordeling (for eksempel kjøp av utslippsenheter fra andre land som deltar i innsatsfordelingen). Norge ligger foreløpig an til et utslippsgap under innsatsfordelingen. Etter budsjettavtalen for 2026-budsjettet ble utslippsgapet for perioden 2021-2030 anslått til å være 13,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter. For å overholde forpliktelsen i innsatsfordelingen er det behov for å jobbe langs flere spor. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke klimapolitikken i Norge, med sikte på å redusere utslippsgapet under innsatsfordelingen i årene fram mot 2030. Siden det vil være svært krevende å tette utslippsgapet kun med utslippskutt i Norge, legger regjeringen opp til å arbeide for å kjøpe utslippsenheter fra EU-land og vil fortsette arbeidet for å fremskaffe utslippsreduksjoner gjennom fleksible mekanismer. Utover overføring av kvoter fra EU ETS er det usikkerhet knyttet til tilgang og pris på utslipps reduksjoner fra andre land i EU-avtalen.
Videre må Norges 2030-mål under Parisavtalen gjøres opp som budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2021–2030. Parisavtalen krever nemlig at land som benytter seg av internasjonalt samarbeid for å oppfylle sine klimamål under Parisavtalen, som Norge gjør, må ta hensyn til hele implementeringsperioden for punktmålene. Hvordan vi ligger an med hensyn til utslippsnivået i målåret 2030 alene er med andre ord ikke avgjørende for måloppnåelsen, det avgjørende er utslippsutviklingen over hele perioden.
Gitt usikkerheten knyttet til måloppnåelse, opplyste regjeringen i KLDs Prop 1S (2025-2026) at KLD, som et risikoreduserende tiltak, arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsreduksjoner fram til 2030 utenfor EU/EØS. Behovet kan bli lavere og høyere enn dette.
