Stat & Styring
Marius Arion Nilsen svarer 
Jens StoltenbergHvor mye vil avgiftene på drivstoff øke pr liter hvis regjeringens planer for lineær opptrapping mot 2035 innføres?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden avklare hvor mye avgiftene på drivstoff vil øke pr liter hvis regjeringens planer for lineær opptrapping mot 2035, og videre, innføres, og forklare hvordan dette vil slå ut for privatpersoner, næringsliv og industri?
I regjeringens klimastatus og -plan lagt frem høsten 2025, foreslår regjeringen å videreføre den lineære opptrappingen av CO₂-avgiften etter 2030, med et mål om 3 400 kroner per tonn i 2035 (målt i 2025-kroner).
Avgiften økes til ca. 2 400 kroner innen 2030, og fortsetter deretter opp mot 3 400 kroner i 2035.
Dette gjelder hovedsakelig utslipp som ikke er dekket av EUs kvotesystem , altså ikke-kvotepliktige utslipp, inkludert drivstoff i transport og industri.
Det er interessant å få vite hvordan dette vil slå ut på pumpeprisene for alle typer drivstoff, i økte avgifter pr liter
Karbonprising gir økonomiske insentiver til å redusere utslipp, blant annet gjennom omlegging av produksjon, investeringer i renseteknologi og vridning av forbruk mot varer og tjenester med lavere utslipp, uten at myndighetene pålegger spesifikke tiltak. Et stadig høyere avgiftsnivå forsterker effektene over tid. Avgiftsinntektene benyttes til å redusere andre skatter og avgifter innenfor regjeringens skatteløfte.
Regjeringen varslet i Klimastatus og -plan for 2026 at generell sats for klimaavgiftene skal trappes opp til 3 400 kroner (2025-priser) i 2035. At det generelle nivået varsles ti år fram i tid, bidrar til forutsigbarhet og gir aktørene bedre mulighet til å tilpasse seg høyere avgiftsnivå.
Tabell 1 viser avgiftssatsene i 2030 og 2035 med regjeringens opptrappingsplan, målt i 2026-priser.
Tabell 1. CO2-avgift på mineralske produkter. Vedtatt nivå for 2026 (utenom perioden 1. mai-1. september), varslet nivå for 2030 og 2035. 2026-priser
| Produkter | Avgiftsvedtak 2026 | Planlagt nivå 2030, 2 400 2025-kroner | Planlagt nivå 2035, 3 400 2025-kroner |
| Bensin (kr/liter) | 3,8 | 5,71 | 8,1 |
| Mineralolje - Generell sats (kr/liter) | 4,42 | 6,66 | 9,44 |
| Naturgass - Generell sats (kr/Sm3) | 3,26 | 4,91 | 6,96 |
| LPG - Generell sats (kr/kg) | 4,92 | 7,4 | 10,49 |
Effekten av endret avgiftsnivå på pumpeprisen avhenger av innblandingen av biodrivstoff. Regjeringen har varslet i Klimastatus og -plan at omsetningskravet for innblanding av biodrivstoff i veitrafikken skal økes fra dagens nivå på 20 volumprosent til 33 volumprosent i 2030. Ved økt innblanding av biodrivstoff vil effekten av avgiftsendringer bli mindre, ettersom det ikke ilegges CO2-avgift på biodrivstoff.
Forutsatt at omsetningskravet trappes opp i tråd med det som er varslet i Klimastatus og -plan, er det anslått at regjeringens plan for opptrapping av avgiftene innebærer at pumpeprisen vil øke med om lag 3,4 2026-kroner per liter diesel i 2035 (inkl. mva.). Samtidig vil mengden biodrivstoff trolig også øke pumpeprisene ettersom biodrivstoff normalt er dyrere enn mineralsk drivstoff. I sektorer der det er varslet andre omsetningskrav, vil påvirkningen fra de økte avgiftene bli annerledes.
En økning i klimaavgiftene vil gi økte kostnader for forbrukere og næringer. Effekten vil imidlertid avhenge av forbruket av mineralske produkter i dag, samt eventuelle tilpasninger i forbruk og teknologi. Utskiftningen av fossile kjøretøy til elektriske kjøretøy går raskt i Norge, og det er dermed stadig færre som blir berørt av avgiftsøkningene.
For en dieselbileier som kjører 12 000 kilometer i året, med et drivstofforbruk på 0,6 liter per mil, anslås de årlige drivstoffkostnadene i dag til om lag 15 000 kroner. En opptrapping av avgiftsnivået til 3 400 kroner per tonn CO2 i 2035 er anslått til å øke de årlige drivstoffkostnadene med om lag 2 400 kroner fra dagens nivå.
Regjeringen vil bruke merinntektene fra økte klimaavgifter til brede lettelser i skattesystemet, og på en måte som ikke reduserer effekten av klimavirkemidlene, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026.
