Stat & Styring
Per-Willy Amundsen svarer 
Astri Aas-HansenVil statsråden be PST gi forskere innsyn i arkivmateriale om venstreekstreme fremmedkrigere som har fått opplæring i terror i Palestina?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil justis- og beredskapsministeren instruere PST om å gir forskere innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til de palestinske områdene for å få opplæring i terror hos palestinske grupper, og kan hun gi en kort orientering om trusselen fra islamistiske og/eller venstreekstreme grupper har tiltatt i Norge den senere tiden?
Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at viktige forskningsmiljøer, som eksempelvis UiOs Senter for ekstremismeforskning (C-REX), ikke gis innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til Palestina for å få opplæring i terror hos palestinske grupper som PFLP o.a.
Denne historiske bakgrunnen er viktig for å bygge kunnskap som setter oss bedre i stand til å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme, men også for å forstå hva som skjer i Midtøsten i dag. Herunder også forholdet mellom Norge og Israel/Palestina.
Det rapporteres dessverre om at PST generelt har et arrogant syn på forskning, og avviser alle spørsmål om innsyn.
Spørsmål om innsyn hos PST må behandles innenfor rammene av gjeldende regelverk. Mange dokumenter hos PST inneholder sikkerhetsgradert informasjon som skal behandles i tråd med bestemmelsene i sikkerhetsloven § 5-4. Jeg gjør også oppmerksom på at offentleglova ikke gjelder for innsyn i opplysninger som behandles av PST i medhold av politiregisterloven, jf. politiregisterloven § 66.
Politiregisterloven § 33 fastsetter at når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning, uten hinder av taushetsplikten i lovens § 23. Dette innebærer ikke at en forsker har krav på å få innsyn i taushetsbelagte opplysninger, men kan få det etter en nærmere vurdering.
Når det gjelder spørsmålet om utvikling i trusselbildet vurderer PST overordnet at terrortrusselnivået i Norge er moderat, som er nivå tre av fem på terrortrusselskalaen. Terrortrusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Den samlede trusselen mot amerikanske, jødiske og israelske mål har i en tid vært forhøyet, innenfor nivå tre/moderat.
I Nasjonal trusselvurdering tar PST årlig for seg de mest alvorlige truslene i Norge, innenfor blant annet politisk motivert vold. I den nasjonale trusselvurderingen for 2026, som ble offentliggjort i februar, beskriver de blant annet trusselen fra ekstrem islamisme slik:
«PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026.
Vi forventer fortsatt høy angrepsaktivitet i Europa, særlig på grunn av situasjonen i Gaza og Midtøsten. Israels krigshandlinger i Gaza kan inspirere nye aktører til å angripe israelske og jødiske mål i Europa. En endring i aktørbildet kan innebære større usikkerhet om hvordan angrep planlegges og gjennomføres.»
I 2024 vurderte PST det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister ville forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. I Nasjonal trusselvurdering for 2026 er ikke trusselen fra venstreekstreme omtalt, noe den heller ikke var i 2025.
PST skal orientere departementet om relevante endringer i trusselvurderingene gjennom året. Jeg har ikke fått signaler om endringer i PSTs vurdering av trusselen fra ekstreme islamister eller venstreekstremister den senere tiden.
