Hvordan vil statsråden legge til rette for økt utvinning og gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer fra industrielle sidestrømmer i Norge?

Ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer er viktig for klima, natur og miljø, og kan bidra til å fremme økt konkurransekraft og forsyningssikkerhet og tilgang til slike råvarer for norsk og europeisk industri.

I Industrimeldingen som regjeringen la frem for Stortinget i mars 2025, legger vi vekt på at det er de generelle rammevilkårene som har størst betydning for industrien i bredt. At industrien har god markedsadgang, tilgang på kompetent arbeidskraft og ren og rimelig energi, at den kan nyttiggjøre seg av ny teknologi, samt at rammevilkårene er stabile og legger til rette for investeringer og videre vekst, er avgjørende. Lønnsomhet må ligge til grunn, også når bedrifter skal ta i bruk sirkulære løsninger, som å utnytte industrielle sidestrømmer.

Hvis etterspørselen etter enkelte kritiske råmaterialer øker og prisene dermed går opp, vil også interessen for å finne nye kilder til råmaterialene kunne øke, eksempelvis i industrielle sidestrømmer. Det kan også være kunder som er villige til å betale mer for materialer med lavt karbonfotavtrykk. Hydro har eksempelvis lansert CIRCAL som deres serie av resirkulert aluminium i høy kvalitet, bestående av minimum 75 prosent brukt aluminium. 7 Steel (tidl. Celsa Armeringsstål) i Mo i Rana har basert sin produksjon på sirkularitet, og resirkulerer stål tilsvarende to Eiffeltårn hver uke. På 1990-tallet produserte Yaras fabrikk i Glomfjord sjeldne jordarter som et biprodukt til fosfor. Denne aktiviteten har vært lønnsom og kan ifølge Yara bli det igjen dersom etterspørselen og prisene øker tilstrekkelig og det er god tilgang på råvarer.

Ett av tiltakene i Industrimeldingen var å gjennomføre en helhetlig kartlegging av norsk industris posisjon i norske og alliertes kritiske og strategiske verdikjeder. Prosess21 og Forskningsrådet fikk dette oppdraget i fjor høst. Rapporten, som også vil ta for seg industrielle sidestrømmer som ressursgrunnlag, er ventet snarlig. Når vi mottar rapporten, vil vi kunne vurdere behov for tiltak.

I 2020 fikk Eyde-klyngen i oppdrag fra regjeringen å kartlegge materialsidestrømmer fra norsk prosessindustri. Som en del av dette arbeidet er det etablert en database som så langt omfatter materialsidestrømmer fra 51 bedrifter i prosess- og mineralindustrien. Eyde-klyngen mottok også statlig tilskudd for å videreutvikle denne databasen i 2021, 2022 og 2025.

Databasen viser at det årlig oppstår rundt 10 millioner tonn materialer fordelt på rundt 250 sidestrømmer i Norge, som inneholder varierende og ofte mindre mengder kritiske råmaterialer. Om lag 9 millioner tonn av dette blir i dag deponert internt på bedriftenes områder, mens resten enten blir solgt, gjenvunnet eller deponert eksternt.

I tråd med mineralstrategien har regjeringen allerede startet arbeidet med å utvikle sirkulære verdikjeder og styrket kartlegging i mineralnæringen. I mineralstrategien er ett av tiltakene å kartlegge og karakterisere norske avgangsdeponier for å legge til rette for mulig fremtidig utnyttelse. NGU fikk i 2025 i oppdrag å kartlegge og karakterisere norske avgangsdeponier for å legge til rette for fremtidig utnyttelse. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens nærings- og miljøpolitikk. En mer sirkulær økonomi skal blant annet legge til rette for at verdier i materialer, produkter og ressurser beholdes i omløp i økonomien så lenge som praktisk og økonomisk mulig.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et helhetlig nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordartsmetaller. Miljødirektoratet skal se hen til relevant EU/EØS-regelverk og det nordiske kunnskapsgrunnlaget om kritiske råmaterialer. Europakommisjonen la i juni 2025 frem et forslag til en liste der det spesifiseres hvilke produkter, komponenter og avfallsstrømmer som anses å ha relevant gjenvinningspotensial. Formålet med listen er å støtte medlemslandene i utviklingen av de nasjonale programmene for sirkularitet. Programmene skal inneholde mulige tiltak for økt avfallsforebygging, ombruk, innsamling og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. Miljødirektoratet ser hen til denne listen når de utarbeider et nasjonalt program for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer.

EUs forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act, CRMA) inneholder forslag til tiltak for innsamling og materialgjenvinning av strategiske råmaterialer fra avfall på nasjonalt nivå, for å oppnå økt sirkularitet. Landene skal utarbeide nasjonale programmer for sirkularitet av kritiske råmaterialer. Sentralt står også raskere myndighetsprosesser for utvinnings-, prosesserings- og materialgjenvinningsprosjekter for kritiske råmaterialer. Dette er noe vi også vil arbeide videre med når vi nå arbeider med å innlemme forordningen i EØS-avtalen og deretter gjennomføre i norsk rett.