Bli abonnent
Annonse
Debatt

Suvereniteten er i spill

«Det er grunn til å minne om at da EØS-avtalen ble godkjent, var dette gjenstand for behandling i Stortinget med tre fjerdedels flertall særlig fordi ESA fikk myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i konkurransesaker,» skriver Morten Harper.
«Det er grunn til å minne om at da EØS-avtalen ble godkjent, var dette gjenstand for behandling i Stortinget med tre fjerdedels flertall særlig fordi ESA fikk myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i konkurransesaker,» skriver Morten Harper.Foto: Gorm Kallestad/NTB
2. juni 2026 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Gjennom årene har en rekke EØS-saker handlet om handlingsrommet for å gi ulike former for støtte til alt fra busstransport og avfallshåndtering til treningssentre og kvinnelige gründere. EØS-avtalen har som hovedregel et forbud mot statsstøtte som kan være konkurransevridende. Forbudet blir passet på av EØS-tilsynet ESA i Brussel, men ESA må stille sine spørsmål og rette eventuelle pålegg til regjeringen.

Nå kan ESA komme til å få utvidet myndighet til å foreta en tettere oppfølging direkte i Norge av støtteforbudet, og dermed mer aktivt overprøve politiske prioriteringer hos de norske myndighetene som bevilger støtte.

Tirsdag 2. juni skal Stortinget ta stilling til regjeringens forslag om å innføre EUs prosedyreforordning. Foruten endringer i støtteprosessloven ber regjeringen om Stortingets forhåndssamtykke til å innlemme prosedyreforordningen i EØS-avtalen. Det skal dessuten gjøres endringer i avtalen mellom EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein om overvåkningsorgan og domstol (ODA). 

Les også

Håndheving og domsmyndighet

Med EUs prosedyreforordning får ESA myndighet til å innhente sensitive opplysninger direkte fra foretak i Norge, også kommunale foretak.

Samtidig skal ESA lettere kunne avvise klagesaker. Det vil bety at antallet saker som kontrolleres blir redusert, men også at blant andre miljøorganisasjoner mister en klagemulighet de tidligere har brukt mot støtte til oljeselskaper.

ESA skal også få myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, for å få frem opplysningene de vil ha. Det kan dreie seg om betydelige beløp, med overtredelsesgebyr på inntil én prosent av årsomsetningen og dagbøter inntil fem prosent av virksomhetens daglige omsetning.

Forslaget fra regjeringen innebærer suverenitetsavståelse til både ESA og EFTA-domstolen. Norske bedrifter og kommuner kan ikke reise sak om ESAs bøter til domstolene i Norge. Slike saker må tas til EFTA-domstolen i Luxembourg. Da blir det mer krevende og kostbart å kjempe for sin rett, og dette svekker rettssikkerheten. 

Forslaget fra regjeringen innebærer suverenitetsavståelse til både ESA og EFTA-domstolen.

Morten Harper
Jurist og utredningsleder, Nei til EU

Knapt flertall i komiteen

I næringskomiteen på Stortinget er det et knapt flertall som sier ja til regjeringens forslag, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG. Representantene fra Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.

Regjeringen mener Stortinget kan behandle prosedyreforordningen med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 fordi suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Mindretallets syn er derimot at myndighetsoverføringen samlet er for stor, og skriver at «den prinsipielle utviklingen der Norge 'bit for bit' avgir suverenitet på stadig flere områder har nådd et punkt der Stortinget må vurdere helheten i tillegg til den enkelte forordning.» Derfor mener disse partiene at saken må behandles etter Grunnloven § 115 som krever tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak.

Flertallet er på sin side opptatt av «EØS-etterslepet», og argumenterer med at EU-kommisjonen bare har krevd utlevert informasjon fra en håndfull selskaper og ikke ilagt bøter etter disse bestemmelsene.

Mindretallet kontrer med å påpeke at «en konstitusjonell vurdering ikke kan baseres på antagelser om hvordan ESA i fremtiden vil utøve myndighet de er gitt». Som eksempel viser de til tilskuddet til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvor ESA har endret mening siden ordningen ble godkjent, slik at Norge må gjøre endringer som setter den norske skipsflåten i fare. 

Les også

«Lite inngripende» – eller mer?

Prosedyreforordningen har ligget på vent i EØS i over ti år. Da Justisdepartementets lovavdeling i januar 2014 vurderte prosedyreforordningen, fant den det «vanskelig for å konkludere med at den myndighetsoverføringen som prosedyreforordningen legger opp til vil være 'lite inngripende'». Lovavdelingen ga dermed ikke tilslutning til behandling etter Grunnloven § 26.

I en ny uttalelse fra Lovavdelingen i november i fjor er konklusjonen tvert om: myndighetsoverføringen er likevel «lite inngripende». Lovavdelingen begrunner dette med ny rettsutvikling, særlig Høyesteretts betenkning om EUs fjerde jernbanepakke i 2021 og Acer-dommen i 2023. Det er en lite overbevisende begrunnelse. Høyesterett gir i begge avgjørelsene tilslutning til Lovavdelingens tidligere uttalelser om suverenitetsavståelse i EØS-saker, både i vurderingsmåten og i konklusjon. Det er vanskelig å se noen ny rettsutvikling i dette. 

Det er en inngripende suverenitetsavståelse å flytte ut av landet både håndheving om statsstøtte og domsmyndighet.

Morten Harper
Jurist og utredningsleder, Nei til EU

Prosedyren avgjør

Det er grunn til å minne om at da EØS-avtalen ble godkjent, var dette gjenstand for behandling i Stortinget med tre fjerdedels flertall særlig fordi ESA fikk myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i konkurransesaker. Suverenitetsavståelsen som nå foreslås i saker om statsstøtte er sammenlignbar, og tilsier at prosedyreforordningen må behandles etter Grunnloven § 115.

Det er en inngripende suverenitetsavståelse å flytte ut av landet både håndheving om statsstøtte og domsmyndighet. Bøtene fra ESA kan dreie seg om store beløp.

Prosedyreforordningen gjelder dessuten på tvers av mange sektorer i samfunnet, slik at virkningene kan slå bredt inn i det norske samfunnet.

Behandling etter § 26 eller § 115 vil være avgjørende for utfallet. Ut fra komiteinnstillingen er 74 av 169 representanter på Stortinget mot, mens 95 er for når vi også regner med Venstre. Hvis saken ble behandlet etter Grunnloven § 115 ville det kreve minst 127 representanter for å gjøre vedtak, og regjeringens forslag ville ikke ha et tilstrekkelig flertall. 

Les også

Emner i denne artikkelen

Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026