Stat & Styring
Jørgen H. Kristiansen svarer 
Espen Barth EideHvilke tiltak er iverksatt for å redusere etterslepet og sikre raskere innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen og norsk rett?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vurderer utenriksministeren samlet sett utviklingen i både EØS-etterslepet og gjennomføringsetterslepet i Norge, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å redusere etterslepet og sikre raskere innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen, samt rettidig gjennomføring i norsk rett?
Jeg er kjent med at utenriksministeren har vært opptatt av å redusere etterslepet i EØS-arbeidet, og har understreket at regjeringen arbeider aktivt for en mer effektiv innlemmelse av regelverk. Samtidig er det fortsatt noe uklart hvilke konkrete tiltak som iverksettes for å få ned etterslepet, særlig når det gjelder tempo og prioriteringer i arbeidet med å innlemme nye rettsakter i EØS-avtalen.
EØS-avtalen er avhengig av at relevante EU-rettsakter raskt innlemmes i avtalen og deretter gjennomføres i nasjonal rett. Samtidig viser den pågående diskusjonen om «EØS-etterslepet» at det fortsatt er et betydelig antall rettsakter som ikke er innlemmet, særlig innen komplekse områder som finans, digitalisering, energi og miljø.
ESAs ferske resultattavle for 2026 viser samtidig at Norge har redusert det formelle gjennomføringsetterslepet og ligger blant de beste i EØS-området målt i andelen utestående direktiver. Likevel har Norge den lengste gjennomsnittlige forsinkelsen i gjennomføringen av de direktivene som faktisk er forsinket, med nær 35 måneder i snitt, og enkelte direktiver har vært forsinket i flere år.
Dette reiser spørsmål både om tempoet i innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen og oppfølgingen i norsk rett, særlig på områder med stor betydning for næringsliv, klima og velferd.
Regjeringen har de siste årene hatt særlig oppmerksomhet på å redusere EØS-etterslepet. Arbeidet er en prioritering for regjeringen. En rekke tiltak er satt inn for å redusere etterslepet og prioritere rask innlemmelse av nye rettsakter.
Selv om antallet rettsakter som blir innlemmet har økt, har antallet nye rettsakter som er EØS-relevante også økt, noen ganger mer enn økningen i innlemmede rettsakter. Resultatet er et relativt stabilt, men høyt nivå på etterslepet. De siste ti årene har etterslepet variert fra ca. 450 rettsakter på det laveste til ca. 650 rettsakter på det høyeste. Pr. 28. mai 2026 er etterslepet på 593 rettsakter.
Regjeringen vil fremover ta initiativ til ytterligere grep for å løse utfordringene i EØS-
arbeidet. Vi vil vurdere strukturelle endringer i måten vi jobber på som fører til at hovedtyngden av arbeidet legges til en tidlig fase av regelverksutviklingen, se på organiseringen, styringen og samordningen av EØS-arbeidet, nye mekanismer for fristoverholdelse og fremdrift, forenklinger og effektivisering av prosedyrene for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen.
Utenriksdepartementet etablerte i januar 2026 en tverrdepartemental prosjektgruppe som skal vurdere og anbefale hvordan EØS-arbeidet kan effektiviseres. Prosjektet gjennomgår særlig systemet for innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen med sikte på raskere innlemmelse. Prosjektet vil komme med sine anbefalinger i juni d.å. Jeg mener EØS-arbeidet må innrettes på en måte som reflekterer EU slik det er i dag, med endrede rammevilkår. Det vil sette oss i stand til å ivareta norske interesser mer målrettet og effektivt, og dermed også styrke vår evne til å innlemme EØS-regelverk rettidig og redusere etterslepet.
