Stat & Styring
Sofie Marhaug svarer 
Cecilie MyrsethVil statsråden oversende Stortinget Eksfins saksgrunnlag for vurderingen av eksportandel og norsk verdiskaping for investeringen i Nscale?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden oversende Stortinget Eksfins saksgrunnlag for vurderingen av eksportandel og norsk verdiskaping for investeringen i Nscale, samt redegjøre for når lånebeslutningen ble truffet sett opp mot restruktureringen 9. mars 2026?
I svar på mitt tidligere skriftlige spørsmål (Dokument nr. 15:2715 (2025–2026)) fremgår det at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) bidrar med om lag 2,2 mrd. kroner til finansiering av Nscales datasenter utenfor Narvik.
I sitt svar nøyer seg statsråden med å vise til at departementet ikke deltar i behandlingen av konkrete saker, og at Eksfins mener at prosjektet har høy eksportandel og tilfredsstiller egne finansieringkriterier. Eksfin har selv oppgitt 50 prosent forventet eksportandel fra Nscale. Men regelverket fra departementet konkretiserer verken denne grensen eller hva som regnes som tilstrekkelig norsk verdiskaping.
Det er ikke offentlig kjent hvilke inntektsstrømmer som er klassifisert som eksport, eller hvilke verdiskapingstall som er lagt til grunn. Saksbehandlingen hviler dermed på interne tolkninger som Stortinget ikke har innsyn i.
Konsernet går fra norske driftsselskaper via et nederlandsk holdingselskap til det britiske morselskapet. Nscale Glomfjord AS hadde i 2024 et positivt driftsresultat på 18 millioner kroner, men endte med 119 millioner kroner i underskudd før skatt etter finanskostnader som tilsvarte rundt 70 prosent av omsetningen. Egenkapitalen er negativ, og balansen på over én milliard kroner er i hovedsak gjeldsfinansiert.
Mønsteret er kjent fra internasjonal skatteplanlegging, der overskudd flyttes ut gjennom konserninterne renter og lisenser. Hvor mye selskapsskatt prosjektet vil generere i Norge, er derfor høyst usikkert, til tross for at det er begrunnelsen for statlig finansiering.
Joint venture-selskapet Aker Nscale ble opprettet i juli 2025 med Aker som 50 prosents eier. 9. mars 2026 ble det lagt inn i det britiske morselskapet, der Aker nå har en minoritetspost på 22,8 prosent. Aker-sjefen har bekreftet at endringen forenkler strukturen forut for en mulig børsnotering i USA. Eksfin-lånet ble offentliggjort 11. mai 2026, men det er ukjent når styre traff beslutningen, eller om restruktureringen utløste en ny vurdering av norsk interesse.
Dersom prosjektet ble godkjent som en 50/50-eid norsk virksomhet og utbetalt etter at den norske eierandelen var mer enn halvert, er det en alvorlig svekkelse av grunnlaget for finansieringen. På denne bakgrunn er det nødvendig at Stortinget får innsyn i det konkrete saksgrunnlaget for beslutningen.
Siden 2017 har Eksfin hatt muligheten til å gi finansiering til prosjekter i Norge som leder til eksport. Dette tiltaket var en direkte oppfølging av Meld St. 27 (2016-2017) «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende». På bakgrunn av innspill fra næringslivet om behov for ordninger knyttet til finansiering av industrielle prosjekter fikk Eksfins forgjenger (GIEK), mulighet til å gi långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge. I stortingsmeldingen ble det lagt til grunn at «investeringene skal utløse eksport ved at investeringene skal føre til omsetning som direkte eller indirekte er eksportrelatert», samt at finansiering skulle gis på markedsmessig vilkår og at risikoen skulle deles med private banker. Det ble siden avklart at investeringer som faller inn under ordningen, skal utløse eksport direkte eller indirekte, ved at minst 50 prosent av den resulterende omsetningen er eksportrelatert.
Det er Eksfins styre og administrasjon som vurderer hvilke prosjekter som kvalifiserer for finansiering fra Eksfin, og som fatter beslutninger i enkeltsaker. Eksfin opplyser om at saken ble behandlet i styret 21. april 2026. Det er prosjektets tilknytning til eksport fra Norge som er avgjørende for om Eksfin kan gi finansiering, ikke hvorvidt det er norske eller utenlandske eiere.
I denne saken har Eksfin opplyst at prosjektet oppfyller eksportkriteriet ved at:
«Tjenesten som skal produseres skal i sin helhet konsumeres utenfor Norge. Betalingsstrømmene er valutainntekter ettersom fakturering skjer i USD til utenlandsk juridisk enhet (det vil si eksportinntekt i nasjonalregnskapet). Det er inngått kontrakt med en internasjonal kunde for kjøp av 100 prosent av kapasiteten. Det vil si at krav for eksportandel er oppfylt. Videre vil produksjonen skje i Norge ved at kapasiteten leveres fra norsk infrastruktur med norsk arbeidskraft, noe som utløser norsk verdiskaping.»
Det er også viktig å understreke at Eksfin ikke gir støtte, men finansiering på de samme vilkårene som de private bankene som deltar i finansieringen, for eksempel når det gjelder rentemargin og krav til sikkerheter. Det innebærer at dersom prosjektet utvikler seg som forutsatt, forventes Eksfin å få tilbake hele det finansierte beløpet samt en inntjening som reflekterer risikoen som er tatt.
