Amerikanske tilstander i kjønn- og seksualitetsdebatten?

Det er tydelig at flere norske politikere og kristen- og verdikonservative organisasjoner og nettverk har kastet seg på MAGA-bølgen og absorbert populismens retorikk når det kommer til debatten om seksuell helse og reproduktive rettigheter (SRHR).
I februar, da svært mange norske skoler bruker «Uke 6»-undervisningsmaterialet fra Sex og Politikk i sin seksualitetsundervisning, ble organisasjonen angrepet av en stortingsrepresentant i Dagsnytt 18 og beskyldt for å formidle radikale syn på kjønn og seksualitet, abort og seksualisering av barn.
Rett før påske ble en veileder fra Bufdir, som omhandler hvordan offentlige ansatte kan komme de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet i møte med respekt og kunnskap, foreslått skrotet av flere politikere. En veileder til offentlig ansatte er sjeldent en sak for Stortinget, men sakens karakter blir brukt for å vinne billige politiske poeng på bekostning av minoriteter.
Dette føyer seg inn i en lang rekke av eksempler på hvordan etablerte rettigheter blir satt under press. Dette er en kraftig økende trend, og de fleste angrep kommer fra velorganiserte anti-gender-nettverk og siver inn på Stortinget. Dette er med på å forgifte det offentlige ordskiftet.
SRHR‑feltet blir politisert globalt
En FN-rapport fra 2023 fastslår at feilinformasjon og forvrengte fremstillinger ikke er tilfeldige misforståelser, men målrettede strategier brukt av godt organiserte anti‑gender‑aktører i mange land. Disse nettverkene arbeider bevisst for å skape usikkerhet rundt etablert fagkunnskap, manipulere argumenter for å undergrave forskningsbaserte tilnærminger til kjønn, seksualitet og SRHR.
Ved å framstille kompleks kunnskap som truende og redusere spørsmål om helse, rettigheter og mangfold til emosjonelle skrekkfortellinger, flyttes debatten fra realiteter til følelser. Særlig brukes retorikken om å «beskytte barn og unge» til å mobilisere mot seksualitetsundervisning og LHBTQ+‑inkluderende politikk, ofte basert på karikerte gjengivelser av innholdet, snarere enn hva debatten faktisk handler om.
Resultatet er at fagmiljøer undergraves, ikke fordi argumentene deres er svake, men fordi selve virkelighetsforståelsen i debatten forskyves gjennom strategisk narrativbygging. Slik gjøres SRHR‑feltet til en slagmark for identitetspolitikk, der polarisering erstatter kunnskapsgrunnlag og hvor offentlige institusjoner, inkludert FN, blir arenaer for denne systematiske påvirkningen.
Debatten flyttes fra realiteter til følelser.
Betina Langen og Bassel Hatoum
Sex og Politikk
Unge vil vite mer om sex
Debatten om seksualitetsundervisning i skolen har blitt en debatt som i stor grad handler om voksnes bekymringer, ikke barns behov. Et gjennomgående argument er at barn og unge må beskyttes, men er det egentlig noen som tar seg bryet med å spørre dem om hva de mener og trenger?
For når det faktisk gjøres, som i den siste rapporten fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet på oppdrag fra Redd Barna, «Det handler om å passe inn» (2026), trer nemlig et helt annet bilde frem: De etterlyser mer kunnskap, større åpenhet, mer mangfold og mer normkritisk seksualitetsundervisning. En jente i rapporten sier «Først og fremst skulle jeg ønske at jeg hadde lært at det er greit å være skeiv. Noe så enkelt.» En annen oppsummerer det slik: «Man får jo litt seksualundervisning på skolen, men den preges av indre organer, og jeg savner å lære mer om hvordan man har sex, og sånn hvordan man får nytelse.»
Dette er ikke barn som må beskyttes mot undervisningen, det er barn som ber om den. Når noen velger å skape et politisk narrativ basert på feberfantasier og misoppfatninger om hva seksualitetsundervisning er, snarere enn hvordan den faktisk ser ut i norsk skole, beskytter vi ikke barn – vi svikter dem.
Vaksinen som faktisk «beskytter barna»
Som organisasjon bygger Sex og Politikk sitt arbeid på de internasjonale faglige prinsippene fra WHO og UNESCO, som tydelig slår fast at barn og unge har rett til helhetlig, alderstilpasset og vitenskapsbasert seksualitetsundervisning, og er i tråd med FNs barnekonvensjon.
WHO dokumenterer at slik undervisning gir barn og unge kunnskap og ferdigheter som beskytter dem mot vold, overgrep, feilinformasjon og risikofylt atferd, og at informerte unge faktisk har senere seksuell debut og tryggere seksuelle valg. UNESCOs retningslinjer viser at helhetlig seksualitetsundervisning er essensiell for at unge skal forstå egen kropp, grenser, relasjoner og rettigheter. Nettopp derfor er helhetlig seksualitetsundervisning den beste vaksinen mot feilinformasjon.
Debatten om seksualitetsundervisning i skolen har blitt en debatt som i stor grad handler om voksnes bekymringer, ikke barns behov.
Betina Langen og Bassel Hatoum
Sex og Politikk
Det vi jobber for i Sex og Politikk, er derfor ikke kontroversielt. Det er helt i tråd med anbefalinger fra verdens ledende helse- og kunnskapsinstitusjoner, norsk læreplanverk og opplæringsloven.
Ja til en kunnskapsbasert Uke 16-debatt
Uke 6, som er Sex og Politikk sin kampanjeuke for å fremme seksualitetsundervisning i skolen, ble en anledning for anti-gender-nettverk til å spre feilinformasjon og mistenkeliggjøring av vårt materiell.
Uke 16, som er kampanjeuken for videregående, er i gang og vi ønsker en faglig kunnskapsbasert debatt velkommen, gjerne i klasserom over det ganske land.





















