Debatt

Gruvedrift i Arktis styrker den grønne omstillingen og frigjør oss fra autokratier

Gruveindustrien i Arktis er i en rivende utvikling. Ikke bare leverer den råstoffene som er nødvendige for grønne løsninger, industrien er også selv i ferd med å bli grønn, skriver Mads Qvist Frederiksen.

Gruvedrift har blitt sikkerhetspolitikk, skriver direktøren for Arktisk Økonomisk Råd på Grønland, Mads Qvist Frederiksen. 
Gruvedrift har blitt sikkerhetspolitikk, skriver direktøren for Arktisk Økonomisk Råd på Grønland, Mads Qvist Frederiksen. Foto: Arctic Economic Council
Mads Qvist Frederiksen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen besøkte Nuuk i mars for å åpne det nye EU-kontoret, understreket hun at EU vil investere i grønn energi, råstoffer og kompetanse i Grønland. 

Besøket kom kort tid etter at EU og Grønland signerte en samarbeidsavtale om kritiske råstoffer, der Grønland blir beskrevet som en strategisk leverandør til Europas grønne omstilling.

I mange år var gruvedrift uglesett i Arktis, da de vestlige landene foretrakk at gruvene lå i land som Den demokratiske republikken Kongo, og at Kina stod for produksjonen. Dette er nå i ferd med å endre seg.

Nye oppdagelser

I mai besøkte Antony Blinken Kiruna i det arktiske Sverige – en by med rundt 17.000 innbyggere som også Ursula von der Leyen har besøkt – for å undersøke den nyeste oppdagelsen under bakken der.

Kiruna har i over 100 år levert jernmalm til hele Europa og står i dag for 80 prosent av EUs forbruk. Blinkens interesse lå imidlertid i potensialet for at en av Europas største forekomster av sjeldne jordarter ligger nær den nåværende jerngruven. 

Forekomsten utgjør rundt én prosent av verdens kjente reserver, men er et lite skritt på veien til å frigjøre seg fra kinesisk avhengighet og dominans på markedet for sjeldne jordarter. 

Les også

Gruve stoppet på Grønland

Etter at partiet Inuit Ataqatigiit vant valget i 2021 var det nettopp en gruve med sjeldne jordarter fra Kvanefjeld i Sør-Grønland som ble stoppet på grunn av miljøbekymringer – noe som siden har ført til juridiske diskusjoner som fortsatt ikke er avsluttet.

Det er imidlertid mulig å etablere gruver i Arktis som både kommer lokalsamfunnet og verdenssamfunnet til gode.

Mads Qvist Frederiksen
Administrerende direktør, Arktisk Økonomisk Råd

Det er imidlertid mulig å etablere gruver i Arktis som både kommer lokalsamfunnet og verdenssamfunnet til gode.

Red Dog Mine i Alaska er en av verdens største sinkgruver og ligger 170 kilometer nord for polarsirkelen nær Kotzebue. I 1989 gikk gruveoperatøren Teck og eieren av området, urfolksorganisasjon NANA, sammen om å utvikle gruven.

Samarbeidet har ikke bare skapt hundrevis av arbeidsplasser, men også ført til bygging av skoler, infrastruktur og utbetaling av millioner av dollar til de lokale innbyggerne, som igjen har blitt delt med hele Alaska.

I 2022 var omsetningen på mer enn to milliarder amerikanske dollar, så når gruvens levetid er over i 2031, vil det ha stor innvirkning på hele Alaskas økonomi.

I motsetning til på Grønland, på den andre siden av Davisstredet, har et av verdens største gruveselskaper, Agnico Eagle, hatt suksess med å etablere flere gruver i det kanadiske Arktis.

Som en del av avtalen har de 'Inuit Impact and Benefit Agreements', som fokuserer på utdanning, kompetanse og forretningsutvikling i lokalsamfunnet. I dag er Agnico Eagle Canadas største gruveselskap og verdens nest største utvinner av gull.

Grønnere gruver

Gruveindustrien i Arktis er i en rivende utvikling. Ikke bare leverer den råstoffene som trengs i grønne løsninger, men industrien er også selv i ferd med å bli grønn.

Nussir-gruven i det nordligste Norge vil ikke bare utvinne kobber som skal brukes i den grønne omstillingen, men også gjøre det ved kun å bruke fornybar energi. Gruven vil dermed bli verdens første fullstendig elektrifiserte gruve.

Der hvor polarsirkelen krysser i Norge, har Rana-gruven eksistert siden 1964, og de arbeider nå med å bli helt fri for CO2-utslipp innen 2025. Gruven har over 350 ansatte og eksporterer i dag til hele Europa. 

Forsvarsdepartementet investerer

Gruvedrift har blitt sikkerhetspolitikk.

USA, Kina, Japan, EU, Russland og mange andre har lister over kritiske råstoffer som ikke nødvendigvis er sjeldne, men hvor forsyningene eller produksjonen kommer fra steder som tilnærmet har monopol.

Derfor har blant annet det amerikanske forsvarsdepartementet investert over 30 millioner dollar i forundersøkelsene til en grafittgruve i Alaska. I dag finnes det ingen aktive grafittgruver i USA, og Kina kontrollerer 77 prosent av markedet. Men gruven i Alaska vil kunne sikre nasjonal produksjon av det kritiske råstoffet. 

Gruvedrift har blitt sikkerhetspolitikk.

Mads Qvist Frederiksen
Administrerende direktør, Arktisk Økonomisk Råd

Men hva kan vi gjøre for å få den samme gruveutviklingen i Grønland som vi har sett i resten av Arktis? I dag er det bare gruveselskapet Lumina som har rettigheter til å eksportere kommersielt fra Grønland, og selskapet bak rubingruven har nylig begjært betalingsstans.

Til høsten kommer derfor Arctic Economic Council – den internasjonale næringslivsorganisasjonen med fokus på Arktis – med en analyse av tilgangen på kritiske råstoffer i alle de arktiske landene, samt konkrete anbefalinger til hvordan vi kan sikre enda mer gruvedrift i Arktis og dermed gjøre en forskjell, ikke bare for arbeidsplasser og vekst lokalt, men også for å sikre de råstoffene som er nødvendige i denne grønne omstillingen og sikkerhetspolitikken.

Omtalte personer

Mads Qvist Frederiksen

Administrerende direktør, Arktisk Økonomisk Råd
Red Cross Nordic United World College, BA Journalism and contemporary history, City University and Queen Mary University of London, MA Middle East Studies, SDU, Programme for Leadership Development, Harvard Business School

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024