Beredskap kan aldri løsrives fra kommunene

NMBU-dekan Per Martin Norheim-Martinsen skriver i Altinget at allerede hardt pressede kommuner ikke kan forventes å ta stadig større ansvar for nasjonal beredskap, og at dette ansvaret i større grad bør være et statlig anliggende. Det er et viktig og betimelig innlegg. Norge står overfor et mer sammensatt trusselbilde, og det er åpenbart at staten må ta et tydeligere ansvar for helhet, finansiering og styring av totalberedskapen.
Samtidig er det én realitet som ikke kan omgås: Alle hendelser i hele krisespekteret håndteres til slutt lokalt.
2026 er Totalforsvarsåret. Det markeres i en tid preget av økt geopolitisk uro, mer ekstremvær og økende sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner. Skal ambisjonene for totalforsvaret bli mer enn festtaler og planer, må vi starte der beredskapen faktisk utøves – i kommunene og i de kommunale selskapene.
Løsningen kan ikke være å forsøke å løfte beredskapsansvaret bort fra kommunene.
Øivind Brevik
Administrerende direktør, Samfunnsbedriftene
Når kriser rammer, handler det ikke først og fremst om nasjonale strategier, men om strøm i kontakten, vann i springen, fungerende transport, brann- og redningstjenester, avfallshåndtering og digitale systemer som virker når de trengs som mest. Dette er grunnleggende samfunnsfunksjoner som må fungere i hverdag, krise og krig. Dette omfatter i høyeste grad havnene, som er avgjørende for forsyningssikkerhet, beredskapslogistikk og militær mobilitet – og dermed binder lokal beredskap direkte til nasjonal sikkerhet.
I Norge leveres disse tjenestene i all hovedsak av kommuner og kommunalt eide selskaper. Det er dette som er samfunnets faktiske førstelinjeforsvar.
Totalforsvar bygges lokalt
Norheim-Martinsen har rett i at mange kommuner i dag er presset på kapasitet og kompetanse, og at det ikke er bærekraftig å legge stadig flere beredskapsoppgaver på dem uten at rammevilkårene følger med. Men løsningen kan ikke være å forsøke å løfte beredskapsansvaret bort fra kommunene, som om kriser kan håndteres sentralt og i et vakuum. Staten kan ikke erstatte lokal tilstedeværelse, lokalkunnskap og operativ kapasitet.
Utredningene er samstemte. Generalistkommuneutvalget, Totalberedskapskommisjonen, Norman-utvalget og flere gjennomganger av brann- og redningstjenesten peker alle i samme retning: Med dagens kommunestruktur kan de fleste kommuner ikke løse alle oppgaver alene. Samarbeid er nødvendig – også innen beredskap.
Kommunale tjenester og selskaper må anerkjennes som en integrert del av totalforsvaret.
Øivind Brevik
Administrerende direktør, Samfunnsbedriftene
Likevel viser erfaring og analyser at der behovet for samarbeid er størst, samarbeides det ofte minst. Små og perifere kommuner mangler robuste fagmiljøer, noe som svekker både daglig drift og beredskap. Erfaringene fra interkommunale selskaper viser samtidig hva som fungerer: Når kommuner går sammen om kritiske tjenester, bygges det sterkere fagmiljøer, høyere beredskap og mer motstandsdyktige løsninger.
Skal staten ta et større ansvar for totalberedskapen, må det derfor skje på en måte som styrker førstelinjen – ikke erstatter den. Det betyr klare nasjonale krav, langsiktig finansiering og tydelige forventninger til samarbeid. Kommunale tjenester og selskaper må anerkjennes som en integrert del av totalforsvaret, og settes i stand til å levere.
Beredskap kan aldri sentraliseres bort fra virkeligheten. Totalforsvar bygges lokalt. Hver dag.
Innsikt
Per Arne Godejord61 år24. mai
Førstelektor i informatikk, Nord universitet, pensjonert tjenestepliktig stabsbefal, Sivilforsvaret
Sofie Marhaug36 år24. mai
Stortingsrepresentant og parlamentarisk nestleder (R), medlem av energi- og miljøkomiteen, andre nestleder i Rødt
Kåre Reidar Aas71 år25. mai
Strategisk rådgiver, Kruse Larsen

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Mirell Høyer-Berntsen spør Espen Barth EideHvordan vil statsråden sikre at Norad har kapasitet til å behandle søknader til organisasjoner som beskytter menneskerettighetsforsvarere?Besvart
Ove Trellevik spør Andreas Bjelland EriksenVil statsråden gjennomgå løsningsalternativene for U-864 basert på ny kunnskap fra NATO, FFI og FMA om ammunisjonsrisiko?Besvart
- Flæte var utleid til Kongsberg. Nå endrer FD forklaring
- Aas-Hansen erkjenner brudd på utredningsinstruksen. Nå stanses omstridt rapport
- Fylkesordførere: Langtidsplanen er svært dårlig nytt for land- og luftforsvaret av Sør-Norge
- Forhandlingene har startet. Nå forventer Sp betydelige gjennomslag
- Ber sykehusene planlegge for inntil 7000 krigsskadde – uten økte budsjetter
















