Hofstad Helleland: Norge trenger et råd for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Med den følger et hav av etiske utfordringer, tilknyttet alt fra eksamensjuks, ulykker med selvkjørende biler og diskriminering i modeller. Skal vi lykkes med teknologien, trenger vi en åpen og opplyst diskusjon, og derfor trenger vi et råd for kunstig intelligens etter modell fra Bioteknologirådet. 

Siden ChatGPT ble lansert for over et år siden har kunstig intelligens (KI) skapt mange overskrifter. KI-drevne selvkjørte biler har skapt problemer for trafikken i San Francisco, men testes ut i Groruddalen. Språkmodeller er blitt brukt til å jukse på eksamen, men kan også brukes til å gi elever ny gnist og motivasjon. Selv om tankene fort går til store språkmodeller som ChatGPT når man hører kunstig intelligens, er det et begrep som spenner over en lang rekke teknologier. Spennet er stort, og utfordringene som kan oppstå når disse algoritmene begynner å ta beslutninger, er mange, enten det er i trafikken eller på kontoret.

Skal vi lykkes med kunstig intelligens i Norge, må vi tørre å ta krevende diskusjoner og holde følge med utviklingen.

Linda Hofstad Helleland
Stortingsrepresentant (H)

En utfordring med kunstig intelligens er at i situasjoner der mennesker reagerer instinktivt, må man eksplisitt uttrykke hvordan de skal reagere. Det betyr at avveininger om hva man gjør i kaotiske kollisjonssituasjoner i trafikken skal svares ut på forhånd. Å si hva som er rett og galt kan være både vanskelig og ubehagelig, men samtidig nødvendig hvis vi ønsker å ta i bruk teknologien, uten å la disse tilfellene være opp til tilfeldighetene. 

KI-systemer kan også ta beslutninger på kontoret. I en amerikansk undersøkelse svarte 15 prosent av de spurte bedriftene at de vil la KI-systemer ta rekrutteringsbeslutninger, uten menneskelig input. Brukt ukritisk kan det øke diskrimineringen i arbeidslivet, ved at tradisjonelle kjønnsmønstre blir forsterket. Heldigvis er diskriminering ved ansettelser ulovlig i Norge, uavhengig av om det gjøres av en robot eller ikke. 

Kunstig intelligens er ikke den første teknologi med etiske avveininger og utfordringer, som samtidig bringer med seg store verdiskapingsmuligheter. Bioteknologirådet ble opprettet i 1991 og bistår myndighetene i saker som er tilknyttet moderne bioteknologi. Rådet bidrar til konstruktiv debatt om etiske og aktuelle tema innenfor bioteknologi. Skal vi lykkes med kunstig intelligens i Norge, må vi tørre å ta krevende diskusjoner og holde følge med utviklingen. 

Skal vi lykkes med teknologien, trenger vi en åpen og opplyst diskusjon.

Linda Hofstad Helleland
Stortingsrepresentant (H)

Opprettelsen av et råd for kunstig intelligens som et uavhengig fagorgan med spisskompetanse på teknologien, vil være et viktig skritt i riktig retning. Rådet kan veilede om ansvarlig bruk, informere om fallgruver i teknologien og rådgi i etiske spørsmål som må besvares eksplisitt. Rådet kan også opplyse både allmennheten og myndighetene, og løfte debattene som kreves, men er ubehagelige å ta. 

I møte med den rivende utviklingen innen kunstig intelligens, står Høyre for en helhetlig tilnærming som verner samfunnets verdier og sikrer ansvarlig bruk av teknologien. Et råd for kunstig intelligens gjør at menneskene setter rammene for teknologiutviklingen, ikke omvendt, samtidig som Norge lykkes med verdifull og trygg bruk av kunstig intelligens.