Ny enighet om langtidsplanen for forsvarssektoren, men usikkerhet om langtrekkende luftvern

Onsdag kunngjør partiene på Stortinget at de har kommet til en ny enstemmig enighet om langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen har foreslått å øke kostnadsrammen med 115 milliarder kroner fram til 2036, men etter enigheten på Stortinget er det klart at den skal styrkes med 121,15 milliarder.

Dermed blir den nye totalrammen for langtidsplanen 1854 milliarder kroner.

Det er imidlertid uklart hva enigheten betyr for Norges anskaffelse av langtrekkende luftvern, som har til hensikt å beskytte mot ballistiske missiler. Opprinnelig skulle denne kapasiteten fases inn fra 2029, deretter foreslo regjeringen å utsette dette til 2033, og nå er stortingspartiene enige om at investeringsbeslutningen for dette skal tas våren 2028, eller tidligere dersom det er mulig.

Hva en investeringsbeslutning i 2028 betyr for når kapasiteten kan innfases, er imidlertid svært usikkert. For eksempel ble investeringsbeslutning for fregatter tatt i 2025, og innfasingen begynner i 2029. Mens investeringsbeslutningen for langtrekkende presisjonsild ble tatt mot slutten av 2025, og planen er at det skal innfases fra 2028.

Drone- og HV-seier

Stortinget har imidlertid fått seire når det gjelder droner og Heimevernet.

Nå kunngjøres det at dronesatsingen skal trappes opp med 2,95 milliarder kroner, og at det totalt sett skal satses på droner, elektronisk krigføring og autonomi for 19 milliarder kroner.

I tillegg reverserer Stortinget regjeringens forslag om å redusere Heimevernets øvingsaktivitet, samt at utstyr, utrusting og teknologi i HV styrkes med 500 millioner kroner fram til 2036.

Opprinnelig skulle helikoptre til Hæren og Forsvarets spesialstyrker innfases fra 2025. Da regjeringen la fram sitt justeringsforslag, opplyste de om at anskaffelsen var utsatt. Nå har Stortinget imidlertid blitt enige om at anskaffelsen skal skje fra 2030, noe de omtaler som en framskyndelse.

Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Peter Frølich (H), omtaler enigheten som «unikt og viktig for Norge».

– For Høyre har det vært viktig å få på plass langtrekkende luftvern raskere, en kraftig og reell satsing på droner og at Forsvaret skal trene mer. Det er særlig gledelig at Heimevernet skal trene minst like mye som før, og at de tilføres nytt utstyr, uttaler han i en pressemelding.

Frølich opplyser at Høyre har fått gjennomslag for en gjennomgang av Forsvarsdepartementets kontroll og økonmistyring, noe som kommer i kjølvannet av en rekke skandaler knyttet til forsvarssektorens pengebruk.

Mulig pensjonsløsning

Frps Himanshu Gulati opplyser at de har fått gjennomslag for å styrke Forsvaret med 150 millioner kroner i driftsmidler i 2026, én milliard fram til 2030 og fem milliarder over hele perioden.

Stortinget har også blitt enige om at innrapportering til Statens pensjonskasse skal starte allerede sommeren 2026, slik at en større del av inntekten til militært ansatte blir pensjonsgivende. Dersom regjeringen klarer å levere på dette, betyr det i så fall at pensjonsfloken som har ridd dem og forsvarssjefen som en mare, går mot en løsning.

– Det kommer endelig på plass bedring av pensjonsordninger, et viktig grep for å beholde erfarent personell. Uten folkene i Forsvaret, bygger vi heller ikke forsvarsevne over tid, uttaler SV-leder Kirsti Bergstø i pressemeldingen.

SV og MDG benytter anledningen til å få med Stortinget på å jobbe for mindre avhengighet av USA. Stortinget har nemlig blitt enige om å styrke den nasjonale kontrollen over Forsvarets datalagring og IKT-systemer.

– For MDG har det vært viktig med en tydelig erkjennelse av at USAs nye utenrikspolitiske linje gjør at Norge og Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, uttaler MDG-leder Arild Hermstad i pressemeldingen.