Regjeringen har digitalt tunnelsyn

Det er en dyp politisk, økonomisk og kulturell omstilling som regjeringen ikke har politikk for. Hvis ikke politikken tar grep, risikerer vi at teknologiens tempo overgår demokratiets evne til å styre den.

Kritiske stemmer skyves ut

Regjeringen ser ut til å overse at teknologi alene ikke kan løse samfunnsproblemer.

Heller ikke dagens digitale marked bør få diktere hvordan det norske samfunnet skal se ut i 2030.

Når målet begrenses til å bli verdens mest digitaliserte land, skyves kritiske stemmer ut av debatten – til fordel for teknologiselskapene som kun er opptatt av innføring og vekst.

Drevet av naiv teknologioptimisme og markedshype, klarer digitaliseringsministeren ikke å se forskjellen mellom kunnskap og markedsføring – mellom legitime samfunnsinteresser og kommersielle ambisjoner.

Regjeringens tunnelsyn skaper dermed et demokratisk problem: Spørsmål om bærekraft, demokrati, velferd, personvern og menneskerettigheter overlates til teknologer og teknologiselskaper alene.

Redusert til gjester og brukere

Derfor har digitaliseringsdepartementet opprettet et forum som skal se på forholdet mellom bærekraft og digitalisering – men uten representanter fra miljøorganisasjoner eller fagmiljøer som faktisk kan snakke om koblingen mellom den grønne og den digitale omstillingen.

Brukerorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og sivilsamfunnet får bare rollen som gjester, som kan stille spørsmål av og til, men ikke delta i utformingen av politikken.

I digitaliseringsstrategien er befolkningen redusert til brukere – mennesker som skal læres opp i teknologi, men ikke får stille spørsmål ved den.

Trenger en åpen samtale

Regjeringen må slutte å behandle teknologi og digitaliseringspolitikk som noe frakoblet resten av samfunnet.

I stedet bør digitaliseringsministeren åpne en reell samtale om hvilket digitalt land vi ønsker å bli. En samtale der aktører med legitime bekymringer, faglig kompetanse, og uten kommersielle interesser får være med på å sette premissene for hvordan ny teknologi tas i bruk – forankret i fellesskapets interesser.

En nasjonal Internet Governance Forum (IGF) – som samler myndigheter, forskere, sivilsamfunn og næringsliv til å drøfte retningen for digitaliseringen – kan være et godt sted å begynne.

Flere røde flagg

Det haster å få landets digitaliseringspolitikk ut av regjeringens tunnelsyn.

De røde flaggene vaier allerede. Naturvernforbundet advarer mot en ukontrollert utbygging av datasentre som kan kreve halvparten av Norges strømforbruk – og som går på bekostning av naturarealer.

Tilsynsmyndigheter som skal håndheve EUs KI-forordning og DSA, advarer om mangel på kompetanse og ressurser.

Fagmiljøer etterlyser strukturelle endringer i staten som gjør den motstandsdyktig i den digitale overgangen.

Samtidig uttrykker fagbevegelsen bekymring for digitalisering for digitaliseringens skyld i offentlig sektor – uten reell deltakelse fra ansatte, med resultater som Helseplattformen.

Farlig og uansvarlig politikk 

Bekymringslisten er lang – og den strekker seg helt opp til spørsmålet om landets digitale suverenitet. Og det er et spørsmål som blir stadig mer presserende når den økonomiske makten til teknologigigantene er så stor at regjeringen får støtte fra sin egen opposisjon til å beskytte dem fra oljefondets etiske retningslinjer.

Regjeringens snevre syn på digital teknologi og kunstig intelligens er ikke bare uttrykk for manglende forståelse – det er uansvarlig politikk som setter samfunnet i fare.

Det bygger på et reduksjonistisk perspektiv og en ukritisk tro på det digitale markedet – en optimisme man kunne forstå på 1990-tallet, men som ikke hører hjemme i verden vi lever i.