Bli abonnent
Annonse

Stoltenberg: – Jeg vil si noe som kanskje provoserer noen her

Finansminister Jens Stoltenberg mener dagens etiske regelverk gir uforståelig utslag i praktisk forvaltning, og vil ha et mindre strengt regelverk.
Finansminister Jens Stoltenberg mener dagens etiske regelverk gir uforståelig utslag i praktisk forvaltning, og vil ha et mindre strengt regelverk.Foto: Hans Andreas Starheim / Altinget
19. november 2025 kl. 13:05

SUNDVOLDEN (Altinget): Stortingets vedtak om å frata etikkrådet muligheten til å anbefale uttrekk fra selskaper i oljefondets portefølje, var fått skarpe reaksjoner. Det har blant annet ført til at ett profilert medlem i rådet har valgt å trekke seg.

Det var finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som kom med forslaget til Stortinget tidligere i høst. Han begrunnet det med at han mener å ha sett en tendens til at beslutninger gjort i rådet gikk i retning av å undergrave ideen om fondet – nemlig at det skal være et bredt, globalt indeksfond.

Etikkrådet skal få sin gamle funksjon tilbake, lovet Stoltenberg, med da med et nytt regelverk som bedre ivaretar denne ideen. Han var tydelig på at det nye regelverket skal bli mindre, ikke mer strengt, enn det er i dag. Finansministeren begrunnet dette med at dagens regelverk kan gjøre det vanskelige å investere i store teknologiselskap som Microsoft og Alphabet.

– Vi må i hvert fall tenke oss nøye om dersom vi nå har retningslinjer som gjør at oljefondet begynner å selge seg ut av de største selskapene i verden, sa Stoltenberg til Altinget om dette.

Les også

Vanskelig å skjønne

I en samtale på scenen under LO Stats kartellkonferanse, kom det imidlertid signaler om at finansministeren gjerne åpner for mer kontroversielle selskaper enn amerikanske tech-giganter. Utspørrer i samtalen var leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson.

– Jeg vil si noe som kanskje provoserer noen her, sa Stoltenberg.

– Norge reiser på Nato-møter hvert år og sier at Natos avskrekking er avgjørende for vår sikkerhet. Og Nato sier, med Norges stemme i ryggen, at vi er en allianse som er for en verden uten atomvåpen, men at så lenge det finnes atomvåpen, så bør Nato også ha dem. 

Dette er noe som gjør verden tryggere, sier den tidligere Nato-generalsekretæren, og det er i utgangspunktet noe det er bred politisk enighet om i Norge. 

– Men så reiser vi hjem til Oslo, og selger oss ut av alle selskap som lager atomvåpen, eller leverer til selskap som lager atomvåpen. Derfor selger vi oss ut av Airbus, Boeing, General Electric, Lockheed Martin, BAE Systems, sa Stoltenberg.

– Og nå skal vi kjøpe fem fregatter fra BAE Systems, som vi har utelukket fordi de er grovt uetiske. Det er vanskelig å skjønne.

Jens Stoltenberg innledet om den økonomiske situasjonen på LO Stas kartellkonferanse på Sundvolden.
Jens Stoltenberg innledet om den økonomiske situasjonen på LO Stas kartellkonferanse på Sundvolden. Foto: Hans Andreas Starheim / Altinget

– Fortsatt forsvarlig

Stoltenberg mener også det er en feilslutning at Norge slutter å forvalte oljefondet etisk, så lenge etikkrådets funksjon med å anbefale uttrekk, er satt på vent.

– Vi har solgt oss ut av 43 israelske selskaper. Syv av disse er etter anbefaling fra etikkrådet. Alle de andre er det Norges Bank som har utelukket, som del av det som kalles forsvarlig forvaltning. Det skal fortsette som før. Så denne ideen om at det ikke er ansvarlig forvaltning, det er feil.

Ifølge Stoltenberg skal etikkrådet fremdeles kunne dele informasjon og varsle Norges Bank, og Norges Bank skal kunne bruke dette i sine vurderinger, frem til et nytt regelverk kommer på plass.

– Stortinget har vedtatt flere ganger at det er to grunnleggende mål med dette fondet. Det ene er å skaffe inntekter for nåværende og fremtidige generasjoner. Det andre er at man ikke skal investere i selskaper som medvirker til det som er grove normbrudd, som forbrytelse mot menneskeheten, sa han.

– Det er jeg selvfølgelig også enig i, men problemet er å sette grensen.

Stoltenberg peker på Caterpillar som eksempel, og viser til at aktiviteten de er involvert i på Gaza, er en veldig liten del av den totale aktiviteten til selskapet. Samtidig kjøpet Norge maskiner fra det samme selskapet til andre formål.

– Det som er paradokset at hvis vi eier én prosent av Caterpillar, så må de betale utbytte til oss, som er en utgift for selskapet. Men så gir vi dem inntekter, fordi vi kjøper masse fra Caterpillar, sier finansministeren.

– Det er rart at vi kan gi et selskap masse penger, men ikke motta. Det er etisk å gi dem penger, men uetisk å motta. Jeg sliter med å skjønne hvor etikken er i det.

Les også

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026