Vi trenger Ukraina mer enn Ukraina trenger oss

Et høyteknologisk kappløp

Ukraina tar militære kvantesprang. Ukrainerne er ifølge egne beregninger nå i stand til å påføre den russiske hæren tap på rundt 35.000 soldater i måneden. Det er større tap enn Russland kan erstatte.

Ukraina har en målsetting om å eliminere 50.000 russiske soldater i måneden. Dermed vil Russland gradvis bli tvunget i kne.

I tillegg har Ukraina forbedret evnen til å motstå russiske droneangrep, og de øker hele tiden kapasiteten på langtrekkende våpen som kan ramme russiske forsyningslinjer, oppmarsjområder og for eksempel viktige inntektskilder som oljeinfrastruktur. 

Krigen i Ukraina er ikke bare «en fastfrosset konflikt», hvor det utveksles artilleriild mellom mer eller mindre vellykkede russiske stormangrep for å flytte fronten et par kilometer i det enorme landet.

Krigen er et kappløp om teknologi og industriell kapasitet. Og selv om Russland gjør fremskritt, forbedrer Ukraina seg raskere.

Det foregår en kontinuerlig og intensiv utvikling av moderne våpen. Daglig farer blant annet dronespesialister frem og tilbake mellom frontlinjen og virksomhetene sine rundt om i landet for å gjøre nye forbedringer basert på tilbakemeldingene de får fra kampenhetene.

I tillegg til ukrainsk innovasjon er utviklingen støttet av det som er kjent som «den danske modellen», det vil si omfattende støtte til ukrainsk forsvarsindustri. Her var Danmark en foregangsnasjon, og siden har modellen blitt utbredt i en rekke europeiske land og EU.

Ukrainerne er overlegne

Europeisk hjelp er fortsatt nødvendig for Ukraina, men karakteren har endret seg. Den nylig godkjente lånepakken fra EU, som tilfører Ukraina 90 milliarder euro over to år, er en livsviktig kapitalinnsprøytning, men det er også hjelp til selvhjelp.

Hoveddelen av de 60 milliarder euroene som er satt av til militær hjelp, vil bli skutt inn i ukrainsk forsvarsindustri. Ukraina står allerede nå med en hær og et forsvarsindustrielt økosystem som ligger langt foran de øvrige europeiske landene og USA når det gjelder moderne krigføring.

Derfor så vi i 2025 et ukrainsk dronelag som utslettet flere Nato-enheter i en stor fellesøvelse i Estland. Ukrainerne hadde overlegen teknologi og visste rett og slett mer om å føre moderne krig enn øvelsesmotstanderne fra Nato. 

Ukraina står allerede nå med en hær og et forsvarsindustrielt økosystem som ligger langt foran de øvrige europeiske landene og USA.

Jacob Kaarsbo

Derfor ser vi ukentlig at Ukraina skyter ned mellom 70 og 90 prosent av de store russiske dronesvermene på over 500 droner med forsvarsdroner. De såkalte «interceptorene» koster rundt 25 prosent av de russiske dronene, som er anslått å koste 20–30.000 dollar.

Tilsvarende skapte mellom 19 og 23 russiske droner over Polen panikk i hele Nato høsten 2025. Fire droner ble skutt ned med luft-til-luft-missiler til en pris på mellom 1,3 og 2,4 millioner dollar.

Derfor så vi i forbindelse med USAs krig mot Iran at Ukraina har inngått forsvarsavtaler med flere av Gulf-landene, slik at de kan styrke luftforsvaret sitt med Ukrainas moderne teknologi.

Gulf-landene har hittil investert massivt i amerikansk luftforsvar, men det var ikke i stand til å motstå de iranske drone- og missilangrepene. Her er ukrainsk teknologi overlegen. 

Den europeiske tankegangen må endres

Natos generalsekretær, Mark Rutte, har gjentatte ganger snakket om at Europa ikke kan forsvare seg selv uten USA.

Problemet er bare at det ikke er sikkert at Europa har et valg. Europa bestemmer ikke om Russland angriper, eller om en amerikansk president vil sette inn amerikanske styrker for å besvare et angrep.

Den europeiske tvilen på Trump er nå så sterk at kalkylen i flere europeiske hovedsteder er at vi i så fall blir nødt til å forsvare oss selv.

Det er grunnen til at vi ser stadig flere av EUs stats- og regjeringssjefer snakke om hvordan vi i Europa kan operasjonalisere den felles forsvarsforpliktelsen i EU-traktatens artikkel 42.7. 

Mens vi i Europa snakker og snakker, viser ukrainerne at de kan forsvare seg selv. 

Jacob Kaarsbo

Og mens vi i Europa snakker og snakker, viser ukrainerne at de kan forsvare seg selv. Ukraina er på grunn av krigen ofte blitt sett som en sikkerhetsrisiko. Det er blant annet derfor flere land, særlig USA under president Joe Biden, har vært imot å ta Ukraina opp i Nato.

Nå er realiteten at Ukraina kan levere sikkerhet til Europa. Ukrainas væpnede styrker er ikke bare en hypotetisk ressurs som skal bygges opp til Nato-standard. Det er den mest kampklare og teknologisk avanserte konvensjonelle styrken i Europa, støttet av en tilsvarende forsvarsindustriell base. Ingen europeiske land har noe tilsvarende.

Ukraina skal ikke lære å forsvare seg av de europeiske landene eller Nato. Det er de europeiske landene som skal lære å forsvare seg av Ukraina. Og etter hvert som tiden går, blir dette gapet større og større. Det er disse realitetene vi ser inn i nå, og det er bakgrunnen for den finske presidentens uttalelse.

Det er derfor på høy tid at den europeiske tankegangen endres. Ukrainas integrasjon i de europeiske foraene, enten det er EU eller en ny militær allianse, er ikke lenger et veldedig formål overfor Ukraina. For de europeiske landene er det en strategisk nødvendighet. 

---

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt med hjelp av kunstig intelligens og er kvalitetssikret av Ingrid Skovdahl.