2,5 milliarder ekstra til sykehusene, men økte utgifter kompenseres ikke fullt ut

Regjeringen vil øke bevilgningen til sykehusene med 2,5 milliarder i nysaldert budsjett for 2022. Dette er likevel ikke nok til å kompensere for pris- og lønnsveksten i år.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kan glede sykehusene med 2,5 milliarder ekstra i 2022. 
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) kan glede sykehusene med 2,5 milliarder ekstra i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

De ekstra pengene skal sikre at sykehusene kan gjøre helt nødvendige investeringer og verne psykisk helsevern, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Det å skjerme velferdsoppgavene er viktig i krisetider, og med en vanskelig økonomisk situasjon tar vi ansvar og bidrar til at det økonomiske resultatet for sykehusene ikke får dramatiske konsekvenser, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Nysalderingen av 2022-budsjettet innebærer ifølge helseministeren to ting:

  1. Det vil fortsatt være rom for helt nødvendige investeringer og vedlikehold på sykehusene neste år.
  2. Det vil sette sykehusene bedre i stand til å følge opp prioriterte grupper, særlig innen psykisk helsevern.

Må utsette planlagte investeringer

De fleste helseforetak sliter med røde tall etter at kostnadsveksten i 2022 har vært langt høyere enn det statsbudsjettet la opp til. Regjeringen kompenserer heller ikke for dette i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at det vil være nødvendig for de regionale helseforetakene å vurdere omstillingstiltak. De blir også tvunget til å utsette planlagte større investeringsprosjekter.

Les også

De 2,5 ekstra milliardene skal fordeles slik mellom de regionale helseforetakene:

  • Helse Sør-Øst: 1,35 milliarder kroner
  • Helse Vest: 477 millioner kroner
  • Helse Midt-Norge: 357,6 millioner kroner
  • Helse Nord: 317 millioner kroner

Mistet 3,4 milliarder på lønns- og prisvekst

2,5 milliarder er imidlertid ikke nok til å kompensere for den høye lønns- og prisveksten som har vært i år. De regionale helseforetakene har «mistet» 3,4 milliarder som følge av at disse utgiftene har økt langt mer enn det statsbudsjettet for 2022 la opp til. Regjeringen har selv anslått en negativ realvekst på 0,7 prosent for helseforetakene i 2022.

I forslaget til saldering av budsjettet skriver regjeringen også at helseforetakene har hatt langt høyere kostnader som følge av pandemien enn det er bevilget penger til. Flere helseforetak har hatt høyere beredskap og mindre aktivitet enn forutsatt. Det siste gir seg utslag i lavere inntekter, siden helseforetakene får deler av inntektene sine etter hvor mange pasienter de undersøker eller behandler.

Les også

I statsbudsjettet for 2022 lå det til grunn en prisvekst på 2,7 prosent. I statsbudsjettet for 2023 anslås prisveksten i 2022 til 4,9 prosent, altså langt høyere enn den faktiske veksten helseforetakene fikk i bevilgninger.

Dette har bidratt til at mange helseforetak nå ikke klarer å oppnå overskuddene de har budsjettert med. Helseforetakene må gå med overskudd på driften for å få penger til å investere i bygg og medisinskteknisk utstyr.

«Det økonomiske resultatet for helseforetakene vil gå ut over investeringene i fremtiden. Regjeringen mener at det er viktig at investeringene i helseforetakene fortsetter», står det i forslaget til saldert budsjett.

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00