Brandvik: Funksjonshemmede kvinner opplever dobbel diskriminering

Funksjonshemmede kvinner opplever dobbel diskriminering. Når sysselsettingen er lav blant funksjonshemmede, er den enda lavere blant kvinner, og særlig vanskelig er det å få fulltidsjobb. Dette uttrykte FN sin bekymring for i sin rapport om funksjonshemmedes rettigheter i Norge i 2019.
FN har bedt Norge se på tiltak for å løse dette problemet, og FN har også etterlyst konkrete tiltak for å sikre særlig funksjonshemmede kvinners representasjon i politikken.
Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som blant annet gjør det lettere for funksjonshemmede både å delta i offentlig debatt og i arbeidslivet. Kort beskrevet er BPA assistanse til å gjøre det vi ikke får til selv, når og hvor vi selv har behov for assistanse.
Menn får flere timer enn kvinner
Siden 2015 har BPA vært en lovfestet individuell rettighet for en del av oss funksjonshemmede.
Meningen med BPA er nettopp å bidra til likestilling for funksjonshemmede, men BPA fungerer ikke etter hensikten, slik kommunene forvalter ordningen i dag. Blant annet er det for tilfeldig og for stor variasjon i mengden assistanse funksjonshemmede får.
Ulobas tilstandskartlegging blant funksjonshemmede med assistansebehov i 2019 viser også at forskjellsbehandlingen øker kjønnsforskjellene mellom funksjonshemmede: menn får i gjennomsnitt flere assistansetimer enn kvinner.
Funksjonshemmede kvinner møter dessuten lavere forventninger til at de skal delta i yrkeslivet enn funksjonshemmede menn gjør, og det samsvarer med den lave andelen kvinner som får nok assistanse til å kunne ha en jobb. Blant dem som svarte på undersøkelsen, var det også dobbelt så mange kvinner som menn som følte seg sosialt isolert fra resten av samfunnet. Diskrimineringen du møter som kvinne, blir forsterket av din funksjonshindring. Kampen for likestilling blir dobbelt så hard.
Vi kunne hatt flere paroler
En BPA-utredning om hvordan BPA skal kunne bli det reelle likestillingsverktøyet det er ment som, ble levert til regjeringen i desember 2021. Utredningen var riktig nok bestilt av Erna Solbergs regjering, men også sittende regjering har erklært at den vil «vidareutvikle brukarstyrt personleg assistanse (BPA) som eit viktig verktøy for å sikre alle menneske deltaking og likestilling i samfunnet». 1. juli i fjor gikk høringsfristen ut for BPA-utredningen.
I Oslo går Norges Handikapforbund i kveld i 8. mars-tog under parolen «Gi assistanse til funksjonshemmede mødre». Vi kunne også hatt paroler som «Gi funksjonshemmede kvinner assistanse til å tjene sine egne penger» eller «Med BPA kan også funksjonshemmede kvinner bli sett og hørt i samfunnsdebatten».
Til lykke med 8. mars, Ingvild Kjerkol – et realt likestillingsløft for funksjonshemmede hadde vært en god måte å markere denne dagen!
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Dagfinn Henrik Olsen spør Jan Christian VestreEr enn ventetid på inntil 94 uker for utredning og operasjon av spinal stenose i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven?Besvart
Tage Pettersen spør Kjersti StensengHar departementet utredet økonomiske konsekvenser for kommunene av endret tilskudd ved bosetting av personer med funksjonsnedsettelser?Besvart
Jørgen H. Kristiansen spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får rettidig og forsvarlig behandling i spesialisthelsetjenesten?Besvart
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Er det mulig med en abortdebatt basert på det virkelige livet?
- Helseforetak trosser stortingsflertallet: – Vestre må rydde opp, krever Haltbrekken
- Demensregningen kan dobles på 25 år: – Har noen år på oss til å gjøre de riktige grepene
- Dette skjer i helsepolitikken i uke 19
















