Et gratis skolemåltid er ikke luksus, men god folkehelsepolitikk

En nylig publisert rapport fra SIFO, laget på oppdrag fra UNICEF, tegner et alvorlig bilde av situasjonen for mange barnefamilier i dag. Den viser at flere familier lever i fattigdom, og at halvparten av alle aleneforsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine.

Vi vet at økt barnetrygd, økte og forutsigbare sosialstøtteordninger og lavere priser på sunn mat, vil redusere familiefattigdom. Det trengs også tiltak som kompenserer for effektene av å leve i fattigdom. Det er behov for tiltak som sikrer at alle barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, og innføring av et daglig gratis, sunt skolemåltid for alle elever. 

Et gratis skolemåltid vil kunne være med på å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Bo Gleditsch
Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Positiv investering 

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at de skulle innføre et daglig, sunt og enkelt skolemåltid. Stortinget har også etterspurt skolemåltid og bedt regjeringen komme med en opptrappingsplan. Da Aftenposten i en nylig sak spurte om hvorfor dette ennå ikke er innført, unnskyldte de seg med at det ble for dyrt.

Det er imidlertid enda mer kostbart for samfunnet når barn og unge vokser opp med dårlige forutsetninger for læring, trivsel og helse. God helse er ujevnt fordelt i befolkningen. Jo mer ressurser man har, desto bedre er helsen. I et samfunn som vårt, skal det ikke være slik at barn og unge som vokser opp med færre ressurser, ikke gis samme utgangspunkt som andre.

Et gratis skolemåltid vil kunne være med på å utjevne sosiale ulikheter i helse, fordi det sikrer at alle barn får minst ett sunt måltid hver skolehverdag. Slik unngår vi stigma, og vi unngår at skolen er med på å skape økte forskjeller. Mette barn lærer bedre. Å investere i skolemåltid er å investere i barns helse på kort og lang sikt, det er en positiv investering i hele samfunnets fremtid.