Få oversikt: Hovedgrepene i revidert budsjett
Forsvar, politi og helsevesen er tre av hovedområdene som blir prioritert i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Oljepengebruken øker med 9 milliarder kroner. Nå skal forslaget til Stortinget. – Blir sikkert tøffe runder, sier finansministeren.
Ingrid Skovdahl
DeskjournalistEira Lie Jor
NyhetsredaktørJakob Bjørnøy
Politisk journalistRegjeringen har tirsdag lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024, der «trygghet i en urolig tid» står i sentrum.
– Vi styrer ansvarlig, og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Våre anslag tilsier nå at det skal bli lysere tider for folk, hvor de skal sitte igjen med mer av pengene etter at regningene er betalt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Under pressekonferansen peker Vedum på at det gis mer midler til både Forsvaret, en satsning som er kjent fra tidligere, og politiet og PST. Der kom det nyheter under pressekonferansen.
«Bevilgningen til politiet økes med over 1,6 mrd. kroner for å styrke grunnfinansieringen og øke innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger», heter det i pressemeldingen. Justisminister Emilie Enger Mehl legger fram hele satsningen på en pressekonferanse tirsdag.
Se finansministerens pressekonferanse om revidert budsjett:
Se kommunal- og distriktsministerens pressekonferanse om kommuneproposisjonen:
Her er noen av grepene:
- Regjeringen har på forhånd annonsert at de vil øke satsingen på forsvarssektoren kraftig, slik at Norge når Natos toprosentsmål i løpet av inneværende år. Forsvarsbudsjettet økes fra 91 milliarder til over 104 milliarder kroner i år, noe som betyr at BNP-delen anslås å lande på 2,17 prosent i 2024.
- I tillegg øker regjeringen bistandsbudsjettet til 0,98 prosent av BNI-anslaget som er lagt til grunn for 2024-budsjettet. Støtten til Ukraina styrkes gjennom å utvide årets ramme for Nansen-programmet fra 15 til 22 milliarder kroner. I tillegg økes bidraget til Palestina med en milliard kroner, som er omprioriterte midler fra poster under både Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
- I tillegg har regjeringen valgt å satse ekstra på sykehusene, for å få ned ventetidene. Budsjettet økes med totalt 2 milliarder ekstra:
- 400 millioner skal gå til å finansiere tiltak som effektivt kan redusere ventetidene på sykehusene
- 1150 millioner skal styrke sykehusenes grunnfinansiering
- 100 millioner skal bidra til styrket kapasitet innen sikkerhetspsykiatrien på sykehusene
- 100 millioner går til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal styrke
- 250 millioner kroner er øremerket Helse Nord
- Regjeringen øker bevilgningen til politiet med 1,6 milliarder kroner for å styrke grunnfinansieringen og trappe opp innsatsen mot gjengkriminalitet.
Totalt sett legger regjeringen opp til å øke oljepengebruken med 9 milliarder ekstra. Den totale bruken stiger dermed fra 410 milliarder til 419 milliarder kroner.
- Regjeringen øker oljepengebruken med 9 milliarder kroner. Den totale bruken stiger dermed fra 410 milliarder til 419 milliarder kroner.
- Bruken av fondsmidler i det reviderte budsjettet anslås til 2,7 prosent av verdien av oljefondet ved inngangen til budsjettåret, som i det opprinnelige budsjettforslaget.
- Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer 418,7 milliarder kroner.
- Som andel av fastlandsøkonomien anslås bruken av fondsmidler å øke med 0,7 prosentenheter fra i fjor til i år.
Regjeringen konstaterer at utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn de la til grunn i det opprinnelige budsjettet.
- Flere har kommet i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg lav.
- Prisveksten er også på vei ned, noe som gir utsikter til økt kjøpekraft og reallønnsvekst.
- Samlet sett er det lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 prosent i år.
Fornøyd med oljepengebruk: – Milevis unna handlingsregelen
Nå skal regjeringspartiene til Stortinget for å danne flertall med budsjettpartner SV.
I tidligere runder har forhandlingene endt med økning i budsjettet totalt, og inndekningen har man hentet på ulike steder. I 2022 økte de skatter og avgifter med 2,1 milliarder etter forhandlinger med SV. I senere budsjetter har man brukt ubrukte midler fra koronastøtten, og man har utsatt karbonfangst- og lagringsanlegget på Klemetsrud.
– Hvordan skal SVs budsjettønsker finansieres i år, Vedum?
– Det blir jo forhandlinger på Stortinget. Jeg har lagt frem det jeg mener er et godt revidert budsjett for Norge, og så er det Stortinget som skal forhandle, sier finansminister Vedum til Altinget.
– Kan det være aktuelt å bruke mer oljepenger?
– Jeg mener vi har et veldig godt nivå nå. Dette er det regjeringen mener er et riktig tilpasset nivå, og så må Stortinget selvfølgelig sitte i forhandlinger og gjøre sine løsninger.
– Dere bruker 2,7% av oljefondet i forslaget. Hvor er grensen din for økt bruk, er det handlingsregelen på 3% eller et sted før?
– Vi er heldigvis milevis unna handlingsregelen, det ville være 50 milliarder ekstra. Vi har lang vei opp dit. Det er helt uaktuelt at vi kommer dit. Vi mener at den oljepengebruken som vi har nå er godt tilpasset. Så blir det sikkert tøffe runder på Stortinget, men det er et stort budsjett, og da er det mulig å gjøre omprioriteringer. Da får SV, Ap og Sp sette seg ned og prøve å finne en løsning.
SV kom i går med sitt krav om å øke barnetrygden med 2 milliarder kroner, 200 kroner i måneden per barn, for å kunne støtte regjeringens budsjett. Det er den samme summen SV fikk gjennomslag for i RNB i fjor.
– Er det så mye de får i årets revidert også?
– Nå må det forhandles på Stortinget, og jeg skal ikke begynne å forhåndsforhandle gjennom media. Mine og Arbeiderpartiets folk får møte SV på Stortinget. Så har vi jo et felles ansvar om å finne en budsjettenighet i en veldig krevende tid, sier Vedum.
Skulle gjerne sett mer «plagiat»
Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi, mener at finansministeren lover mer enn han faktisk innfrir i dette budsjettforslaget.
– Vedum synger igjen sangen om at folk skal få bedre råd, men det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Derfor er det på tide med en ny politikk som sikrer folks trygghet, sier han i en pressemelding fra partiet.
Limi mener også det er synd at regjeringen ikke fjerner ekstraskatten på arbeidsplasser allerede her og nå, og i stedet venter til utgangen av året.
– Den midlertidige utgiften burde aldri vært innført. Det er et problem at den rødgrønne regjeringen ensidig legger opp til å øke offentlige utgifter, i stedet for å redusere skatter og avgifter slik at det blir lettere for folk å klare seg gjennom en vanskelig periode, sier han.
Limi mener at budsjettforslaget delvis er et «plagiat» av Frps alternative budsjett for 2024, blant annet når det gjelder å øke sykehusbudsjettet og styrke politiet.
– På disse områdene ser vi mye tekstlikhet fra Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2024, men vi hadde levd fint med mer plagiat også på skatte- og avgiftsdelen av budsjettet, sier Limi.