Felles gevinst av helseforsikring

Private helseforsikringer bidrar til lavere sykefravær og økt produktivitet og er noe alle bør være fornøyde med. Det er lett å forsvare lik tilgang til helsevesenet, men vi må ikke glemme at det også skal finansieres.
Grunnlaget for et felles helsevesen er et velfungerende arbeidsliv. Satt på spissen: Vil vi at legen som gjør operasjoner skal operere, må hen være frisk. Derfor bør også legen prioriteres i helsekøen.
Det er lett å forstå at mange arbeidsgivere velger å tegne privat helseforsikring for sine ansatte siden de bærer en stor del av kostnadene ved både sykefravær og lavere produktivitet. De har dermed også gode grunner til å si opp forsikringen dersom den ikke har positive effekter.
Private vil ha produktiv arbeidskraft
79 prosent av Econas medlemmer i privat sektor oppgir at arbeidsgiver velger å betale helseforsikring for dem. Det gjør arbeidsgiver fordi de vil ha produktiv arbeidskraft på jobb.
Fungerer forsikringen etter hensikten, betyr det også mer skatt inn i statskassen – skatt som finansierer helsevesenet.
Helseforsikring er lik høyere lønn
Sammenhengen mellom lønn og helseforsikring er slående.
Sammenhengen mellom lønn og helseforsikring er slående.
Medlemmene med helseforsikring har 60.000 kroner mer i fast avtalt lønn enn de uten forsikring i privat sektor. Tar vi med bonusordninger, er tallet 113.000 kroner i året. Vi har kontrollert for erfaring og ansvarsnivå i stillingene.
I sum for våre 25.000 medlemmer i arbeidslivet, vil det bety omtrent 1 milliard kroner ekstra inntektsskatt i året. For hele samfunnet kan gevinsten være flere titalls milliarder kroner.
«Vondter» går igjen
Et argument mot privat helseforsikring er at det gir overbehandling. Men ser vi på tallene fra Finans Norge, er det typiske vondter som går utover produktivitet som behandles.
Et argument mot privat helseforsikring er at det gir overbehandling.
Bare 3,1 prosent av totalt 644.748 konsultasjonen i 2023 endte med operasjon. Litt vondt i ryggen og liknende plager som behandles av fysioterapeut og kiropraktor, står for 58,9 prosent av behandlingene.
Man kan gå på jobb med en litt vond skulder eller rygg, men det er ikke usannsynlig at vondten svekker arbeidsevnen. Det er bra at arbeidstakere får denne hjelpen raskt, og det er rimelig at de prioriteres høyt siden det er det offentlige helsevesenet finansieringsgrunnlag.
Bør ikke skattlegges
Econas tall påviser ikke årsakssammenheng og er ingen fasit på at arbeidsgivere bør ha helseforsikring for sine ansatte. Men siden arbeidsgiver selv har gode økonomiske grunner for å finne ut om forsikringene gir resultater, bør ikke politikere legge seg opp i saken.
Det er ingen grunn for å skattlegge private helseforsikringer, slik det står i Hurdalsplattformen – og slik SV fortsatt tar til orde for.
Taktene fra helseminister Vestre og Ap er derfor fornuftige.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Dagfinn Henrik Olsen spør Jan Christian VestreEr enn ventetid på inntil 94 uker for utredning og operasjon av spinal stenose i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven?Besvart
Tage Pettersen spør Kjersti StensengHar departementet utredet økonomiske konsekvenser for kommunene av endret tilskudd ved bosetting av personer med funksjonsnedsettelser?Besvart
Jørgen H. Kristiansen spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får rettidig og forsvarlig behandling i spesialisthelsetjenesten?Besvart
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Er det mulig med en abortdebatt basert på det virkelige livet?
- Helseforetak trosser stortingsflertallet: – Vestre må rydde opp, krever Haltbrekken
- Demensregningen kan dobles på 25 år: – Har noen år på oss til å gjøre de riktige grepene
- Dette skjer i helsepolitikken i uke 19
















