Forskerforbundets leder: Kunnskapsløse kutt

Det siste halvåret har flere viktige, nasjonale kunnskapsmiljøer måttet tåle betydelige kutt som går direkte ut over tilbudet de gir.

Nasjonalbiblioteket har fått det Aslak Sira Myhre kaller «de største kuttene biblioteket har hatt i moderne tid». Forskningsrådet har nylig nedbemannet 84 årsverk – om lag hver femte stilling. Havforskningsinstituttet må kutte 170 millioner. Nokut har kuttet om lag en tredel av sitt budsjett. Folkehelseinstituttet måtte kutte rundt 300 millioner og 300 ansatte etter reduserte bevilgninger.

Hva kuttene i Folkehelseinstituttet vil bety, kan vi bare spekulere i.

Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet

Når statsbudsjettet skal gjøres opp, og politikerne må finne penger til nye satsinger, er det åpenbart fristende å ta pengene fra institusjonene i kunnskapssektoren. De kan jo umulig gå ut over «folk flest».

Men hva er det disse institusjonene driver med?

Havforskningsinstituttet (HI) overvåker, forsker på og gir råd om livet i havet. De forvalter en enorm, felles naturressurs som skal gi grunnlag for norsk verdiskaping i framtiden. Kuttene i HI betyr blant annet redusert forskningsaktivitet og mindre kursvirksomhet.

Nokuts oppgave er å sørge for kvalitet i høyere utdanning, blant annet gjennom godkjenning av utdanningstilbud. Kuttene har gitt store forsinkelser. Denne uken stilte KrFs Kjell Ingolf Ropstad spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) om hva regjeringen vil gjøre for å redusere saksbehandlingstiden i Nokut. Bakgrunnen var at fagskolen Diakonova ikke får søknaden sin behandlet, noe som igjen forsinker utdanningen av helsepersonell Norge sårt trenger.

Sterke kunnskapsmiljøer koster, men er viktige investeringer

I Forskningsrådet sier de ansatte at kuttene vil bety lengre saksbehandlingstid for forskere som har søkt forskningsmidler. De forteller også at Forskningsrådet har mistet verdifull kompetanse det tar lang tid å bygge opp, blant annet på satsingsområder som EU og innovasjon i offentlig sektor.

I Nasjonalbiblioteket blir konsekvensene redusert tilbud til publikum, stans i mottak av private samlinger og arkiver, lengre ventetid på utlån og kortere åpningstider. 100.000 bøker tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker utgitt før 2000. 

Sterke kunnskapsmiljøer tar tiår å bygge opp, men går raskt å rive ned.

Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet

Hva kuttene i Folkehelseinstituttet vil bety, kan vi bare spekulere i. Immunolog Anne Spurkland har kalt kuttene skandaløse, og mener det å fjerne den erfaringsbaserte beredskapen ved FHI er som å «påføre samfunnet immunsvikt».

Sterke kunnskapsmiljøer koster. Men de er også investeringer. De hjelper oss å ta bedre beslutninger, bidrar til verdiskaping og samfunnsutvikling, og forbereder oss på små og store kriser. Ikke minst er de en nødvendig del av demokratiet vårt – gjennom kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, og som et forskningsbasert, kritisk korrektiv i politiske prosesser.

Sterke kunnskapsmiljøer tar tiår å bygge opp, men går raskt å rive ned. Slik kan det ikke fortsette. Kuttene i kunnskapssektoren må stoppe.