Ikke økende utenforskap viser Nav-tall

Helt ferske tall fra Nav viser at antallet i arbeidsfør alder i Norge som sto helt utenfor jobb og utdanning ved utgangen av 2024, var 700.000.
Det er et høyt tall, men likevel lavere enn det var i 2019. I tillegg kan 32.000 av disse tilskrives den ekstraordinære strømmen av flyktninger fra Ukraina, hvor bare rundt en tredjedel har kommet ut i jobb i Norge ennå.
Tallene som Nav har publisert går tilbake til 2017, og den laveste andelen i utenforskap var i 2022. Men om man holder den store gruppen fordrevne fra Ukraina utenfor, har det bare vært en marginal økning siden det, til tross for at vi i den samme perioden har hatt økende sykefravær og frafall til helserelaterte ytelser.
Ukraina-krigen påvirker mye
– Tallene forandrer seg relativt lite, men når vi ser nærmere på dem, så finner vi områder som varierer litt fra år til år, sier Nav-direktør Hans Christian Holte til Altinget.
Et tydelig eksempel på det de siste årene, er innvirkningen det store antallet flyktninger fra krigen i Ukraina har hatt på utenforskapstallene. I aldersgruppen som Nav tar utgangspunkt i for sine utenforskapstall, 20–66 år, var det 48.000 bosatte ukrainske flyktninger i Norge i 2024. To av tre blant disse regnes å være i utenforskap.
– Det er en faktor som påvirker disse tallene ganske mye, sier Holte.
– Er det det lavere sysselsetting blant ukrainske flyktninger enn det som har vært forventet?
– Det er ikke blitt definert noen presis målsetning eller forventning, verken politisk eller hos oss. Det vi kan si er at det er en veldig tydelig sammenheng mellom botid og økt sysselsetting, og så har ukrainske flyktninger kanskje hatt større utfordringer med språket enn vi forventet i utgangspunktet.
Flere syke, færre arbeidsledige
Rundt to av tre av dem som er i utenforskap, mottar en ytelse fra Nav. Holte forklarer at det har vært en forskyvning i hvilke typer ytelser som er vanligst de siste årene. Siden 2021 har det blitt færre mottakere av dagpenger og tiltakspenger. Samtidig øker antallet mottakere av uføretrygd og AAP, som er knyttet til økende sykefravær. I tillegg er det en økning i dem som mottar introduksjonsstønad og sosialhjelp, og dette er knyttet til ukrainske flyktninger.
– Oppsummert, så trekker sykefraværet og flyktninger utenforskapet oppover, mens det gode arbeidsmarkedet trekker det nedover.
– Kan det være sånn at det er en sammenheng mellom sykefravær og arbeidsledighet? Det vil si at når arbeidsledigheten går ned, så kommer flere marginalt arbeidsdyktige inn i arbeidsmarkedet, og at sykefraværet derfor går opp?
– Det er en relevant hypotese, og en tanke vi også har tenkt. Da kan utenforskapet gå noe ned, mens sykefraværet går opp, og du får en deltakelse i arbeidslivet som kanskje er litt mindre forutsigbar.
Holte mener det er relevant å peke på at vi i Norge jobber mer inkludering i arbeidslivet, sammenlignet med mange andre land.
– Vi har en høy sysselsetting, men det betyr også at vi har fått grupper inn i arbeidslivet som kanskje ikke er innenfor i alle andre land. Og det påvirker sykefraværet, sier han.
Heller ikke økt ungt utenforskap
Økende andel mottakere av helserelaterte ytelser blant unge har fått mye oppmerksomhet i det siste, men til tross for dette er andelen unge i utenforskap lavere nå enn det var før pandemien, viser tallene fra Nav.
Om man justerer for effekten av krigen i Ukraina, så har det heller ikke vært noen økning i ungt utenforskap de siste årene.
Siden 2017 har andelene unge (20-29) i utenforskap sunket fra 18,7 til 15,5 prosent. I rene tall er det faktisk 26.000 færre i ungt utenforskap i 2024 enn i 2017.
Holte mener at dette kan tyde på at de tiltakene Nav gjennomfører faktisk virker, og kan gi sterkere effekt i årene som kommer.
– Det er satt inn tiltak og gjort prioriteringer som jeg mener er naturlig å forvente at har effekt. Det gjelder jo for eksempel ungdomsprogram og ungdomsgaranti. Det er ikke tvil om at NAV har dreiet ressursene for å styrke oppfølgingen av nettopp denne gruppa for å sørge for å få flere ut i arbeid, i samarbeid med arbeidsgiverne.
Innsikt

Dagfinn Henrik Olsen spør Jan Christian VestreEr enn ventetid på inntil 94 uker for utredning og operasjon av spinal stenose i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven?Besvart
Tage Pettersen spør Kjersti StensengHar departementet utredet økonomiske konsekvenser for kommunene av endret tilskudd ved bosetting av personer med funksjonsnedsettelser?Besvart
Jørgen H. Kristiansen spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får rettidig og forsvarlig behandling i spesialisthelsetjenesten?Besvart
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Staten undergraver sin egen tannlegeutdanning med dårlig lønnspolitikk
- Riksrevisjonen: Eldre behandles på feil nivå og kan overbelaste sykehusene
- Helseforetak trosser stortingsflertallet: – Vestre må rydde opp, krever Haltbrekken
- Er det mulig med en abortdebatt basert på det virkelige livet?



















