Debatt

Lilly Ann Elvestad: Dagens system er ikke til innbyggernes beste

Våre 350 000 medlemmer har for lengst sett hvordan den svært dyre organiseringen av helsetjenesten ikke nødvendigvis er til innbyggernes beste, skriver generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. 

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon skal nå dykke ned i rapporten fra Helsepersonellkommisjonen. Hun mener den er et godt utgangspunkt for videre debatt.
Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon skal nå dykke ned i rapporten fra Helsepersonellkommisjonen. Hun mener den er et godt utgangspunkt for videre debatt.Foto: Lars Opstad / FFO
Lilly Ann Elvestad
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Helsepersonellkommisjonens rapport er ute. Kommisjonen har i flere år jobbet med å vurdere behovet for helsepersonell og kompetanse frem mot 2040.

Og budskapet er klart: Vi må gjøre mer for mindre, vi må evne å ta i bruk de ressursene vi har på best mulig måte, og vi må tenke nytt om hvem som kan bidra. Nå starter debatten om hva det betyr i praksis.  

Et tungrodd system

Som representant for dem som hver dag kjenner konsekvensene av dagens system på kroppen, er vi glade for at kommisjonen har våget å være tydelig. Våre 350 000 medlemmer har for lengst sett hvordan den svært dyre organiseringen av helsetjenesten ikke nødvendigvis er til innbyggernes beste. Det er lett å føle seg som en kasteball i møte med dagens helsevesen.  

Det er lett å føle seg som en kasteball i møte med dagens helsevesen.  


 
Litt enkelt sagt består helsekjeden for ofte av mange små enheter som ofte henger dårlig sammen. Både innbyggere, pasienter og brukere opplever tjenester som kan være strålende hver for seg, men som ikke henger sammen i et naturlig forløp.

Vekslingene blir krevende. Mengden dobbeltarbeid og unødige konsultasjoner koster krefter for både pasienter og personell. Tid, penger og kapasitet som kunne og burde vært brukt på andre.  

Mange av kommisjonens løsningsforslag er gode. Bedre fordeling av oppgaver mellom forskjellige yrkesgrupper. Mer bruk av teambaserte tjenester som for eksempel primærhelseteam ønsker vi svært velkommen. Og kanskje den største av dem alle, et ønske om å vurdere om helse- og omsorgstjeneneste burde organiseres på ett nivå.  

Stort potensial i bedre samarbeid 

Innbyggere og pasienter er lite opptatt av hvilken yrkesgruppe de møter, bare de er trygge på at tjenestene er forsvarlige, og at personene de møter har tilstrekkelig kompetanse og de nødvendige ferdigheter. Selv om spisskompetanse og spesialisert kunnskap både er et gode og helt nødvendig, er ønske om mer tverrfaglighet og sammenheng i tjenester og forløp det våre grupper oftest etterspør.

Det er et klart behov for å bedre samarbeidet mellom yrkesgrupper, en bedre oppgavefordeling og mer tverrfaglig samhandling.   

Ikke minst må vi bli mye flinkere å ta i bruk pasientenes egne ressurser. Pasientene blir ofte passivisert i egen behandling som følge av mangelfull informasjon og kunnskap om eget behandlingsforløp. Det er i dag et uutløst potensial i å sette pasientene bedre i stand til å selv å kunne ta en mer aktiv rolle i egen helseoppfølging.

Ikke minst må vi bli mye flinkere å ta i bruk pasientenes egne ressurser.

Også pasient- og brukerorganisasjonene kunne vært brukt mer systematisk for å gi informasjon og likepersonsstøtte til egne pasientgrupper. Et slikt samarbeid kan være en viktig ressurs for at pasientene bedre selv lærer å mestre egen sykdom.   

Problemet er ikke forventinger 

«Pasienter ønsker ikke mer behandling, de etterlyser riktig behandling», sier utvalgsmedlem Magne Wang Fredriksen til Dagens Medisin. Fredriksen er generalsekretær for MS-forbundet og har representert FFO i utvalget.

Dette er et viktig og riktig budskap. Våre erfaringer er ikke at pasienter nødvendigvis ønsker flere tjenester og behandlinger. De ønsker seg mer helhetlig og tverrfaglig oppfølging, ja. Men utover det så er det vår erfaring at våre grupper, de som kanskje trenger helse- og omsorgstjenester aller mest, som regel tar til takke med det som «legen selv forskriver». Våre erfaringer er at pasienter som får god informasjon om behandlingsalternativer, også evner å ta kloke valg for egen oppfølging. 

Våre erfaringer er ikke at pasienter nødvendigvis ønsker flere tjenester og behandlinger. 

Men vi er ikke enig i alt kommisjonen kommer med. Rettighetsfesting handler om andre ting enn å få mer behandling. Rettighetsfestingens viktigste oppgave er å unngå geografisk og sosial ulikhet i tilgangen til tjenester.

Vi er selvsagt ikke imot at kostanden bør være utredet og klargjort før beslutning, men målet og hensikten med rettighetsfesting må være tydelig. En ny organisering og en bedre ressursutnyttelse må sikre at hele befolkningen møter et like godt helsevesen. Det medisinske behovet må og skal være grunnlaget, ikke hvor du bor eller hvilken utdanning du har.  

Nå skal vi dykke ned i rapporten. Kommisjonen har gitt oss et godt utgangspunkt for den videre debatten. Det er nok ingen vei uten at det blir færre folk per pasient. Verken milliarder eller flere folk kan løse utfordringene alene. Denne erkjennelsen må vi ta med oss. Det er på høy tid å se på en ny organisering av helsevesenet.  


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00