LMI: For hver krone man investerer i voksenvaksinasjonsprogram, får man 19 kroner tilbake

Så hvilke ambisjoner har regjeringen for bruk av vaksiner i forebyggende helsearbeid?

Engasjementet for voksenvaksinasjon øker, illustrert med oppropet fra et samlet helse-Norge. Regjeringen ser behovet, men vi venter fortsatt. Kanskje blir det voksenvaksinasjon fra 2025, men hva blir innholdet? Hvilke ambisjoner har regjeringen? 

Hvorfor utnytter vi ikke potensialet til et av de best dokumenterte forebyggende helsetiltakene som finnes?

Anne Margrethe Hausken Nordberg & Line Storesund Rondan
Legemiddelindustrien

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 ber regjeringen Helsedirektoratet om å utrede omstilling til en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste. Norge investerer mindre i forebyggende helse enn gjennomsnittet i OECD. Under 3 prosent av helsekronene våre brukes i dag på forebygging, mot gjennomsnittlig 5,5 prosent i OECD. Per i dag utgjør for eksempel vaksiner bare ca. 0,06 prosent av offentlige helseutgifter i Norge.

Hvorfor utnytter vi ikke potensialet til et av de best dokumenterte forebyggende helsetiltakene som finnes? Er det fordi vi er et av få land som foreløpig har hatt råd til å la være? Det er i så fall i ferd med å endre seg: Vi blir stadig flere eldre, og behovet for helsetjenester vil øke framover. Effektiv forebygging av sykdom vil redusere presset på helsepersonell, utjevne sosiale forskjeller samt føre til at flere holder seg friske lenger og kan stå i arbeid.

Informer befolkningen om anbefalte vaksiner 

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har 75 prosent av den voksne befolkningen ikke fulgt anbefalingen om å ta oppfriskningsdose av vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Folk flest er nemlig ikke klar over at enkelte vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet må friskes opp. Dermed synker vaksinasjonsdekningen med økende alder. En økt vaksinasjonsdekning vil beskytte den enkelte som lar seg vaksinere, men også samfunnet via flokkimmunitet. 

Folk flest er nemlig ikke klar over at enkelte vaksiner fra barnevaksinasjonsprogrammet må friskes opp.

Anne Margrethe Hausken Nordberg & Line Storesund Rondan
Legemiddelindustrien

Den enkeltes evne til å tilegne seg vaksineinformasjon varierer. Både økonomiske og praktiske forhold kan stå i veien for et likeverdig vaksinasjonstilbud til alle. Barrierer kan forekomme i alle sosiale lag, men oftere i grupper med lavere sosioøkonomisk status.

Offentlig finansiering kan gi høy vaksinasjonsgrad, men dersom dette ikke er mulig kan myndighetene i det minste starte med systematisk informasjon: Hvilke vaksiner trenger du? Når og hvor kan du få dem? Både helsepersonell og befolkningen trenger denne informasjonen.

Folkehelseinstituttets anbefaling bør oppdateres med nye vaksiner 

FHI leverte sin utredning av voksenvaksinasjonsprogram i 2018. FHI foreslo da å etablere et program med vaksiner mot influensa og pneumokokk-sykdom, samt oppfriskningsvaksinasjon mot difteri, tetanus, kikhoste og polio hvert tiende år.

Dette er et godt utgangspunkt, men etter 2018 har det vært en pandemi, og nye vaksiner er utviklet. Regjeringen bør være mer ambisiøse enn forslaget fra 2018. 

Det burde vært gjort i går, men kan vi i det minste starte i morgen?

Anne Margrethe Hausken Nordberg & Line Storesund Rondan
Legemiddelindustrien

Norge må ikke gå glipp av forebygging, men ta i bruk nye vaksiner på en effektiv måte. I dag kan helvetesild og RS-virusinfeksjon forebygges, men det er det mange som ikke vet. Vaksiner mot disse bør vurderes inkludert i et voksenvaksinasjonsprogram.  

Fra 2024 ble systemet for innføring av nye vaksiner i Norge endret. Det er viktig for folkehelsen at nye prosesser blir smidige og har klare tidslinjer, enten det gjelder vurdering av kostnadseffektivitet av nye vaksiner eller innføring i program. 

Norge bør prioritere forebygging høyere 

Forebygging lønner seg – det viser blant annet rapporten som tallfester gevinsten av vaksiner til 19 ganger kostnaden. Økende andel eldre, mangel på helsepersonell, økte offentlige utgifter og lavere offentlige inntekter er realiteten. Et voksenvaksinasjonsprogram med høyt ambisjonsnivå er et verktøy som trengs for å møte disse utfordringene. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å være bevisste på: 

• Ambisjon: Det beste voksenvaksinasjonsprogrammet gir mest forebygging! 
• Informasjon: Hvilke vaksiner anbefales til hvem? Når og hvor kan du få dem? 
• Innovasjon: Inkluder nye vaksiner i program så fort de er anbefalt og vurdert kostnadseffektive.

For å lykkes med dette trenger vi effektive prosesser for vurdering av nye vaksiner og høyere prioritering av forebygging. Norge må benytte seg av godt dokumenterte, forebyggende tiltak som vil avlaste helsetjenesten i årene framover. Det burde vært gjort i går, men kan vi i det minste starte i morgen?