Mina Gerhardsen: Politikeres ansvar for maten vi spiser

Politisk oppfølging

Det er helt riktig. Politikernes rolle kommer først etterpå. Stortinget skal ikke vedta hverken hvor mye frukt og grønt som bør spises hver dag, eller anbefalt mengde kjøtt og fisk. Men når rådene er på plass, er det regjering og Storting som skal sørge for at rådene blir tatt i bruk. Innholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.

Innholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.

Som når regjeringen forhåpentligvis snart vil sette i gang med å innfri løftet om gratis og sunn skolemat hver dag, må kostrådene legges til grunn. På samme måte som i barnehagen og på SFO.

I offentlige institusjoner og arbeidsplasser må det være kostrådene som styrer hva som serveres og hva som tilbys i kantina. Med en situasjon der sju av ti voksne har overvekt eller fedme, med den økte risikoen det gir for sykdom, må vi legge mye bedre til rette for gode helsevalg. Kostrådene er helt sentrale i dette.

Ikke råd til å følge råd

Kostholdet vårt utvikler seg i negativ retning på flere vis, med økende vekt som en av konsekvensene. Pris er den faktoren som i størst grad påvirker valgene våre.

Når mye av det vi bør spise mer av, som fisk, frukt og grønnsaker, øker mest i pris, er konsekvensen at forbruket går ned. Det ser vi nå. Det er kun en av fem av oss som klarer å spise de anbefalte «5 om dagen». På tross av satsing, spiser vi mindre fisk enn for ti år siden. Mange har rett og slett ikke råd til å følge rådene.

For å få til «det sunne skiftet» må vi få prisene på det sunne ned og øke prisene på det usunne.

For å få til «det sunne skiftet» som vi åpenbart trenger for å unngå økende forekomst av blant annet kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, må vi få prisene på det sunne ned og øke prisene på det usunne. Reklametrykk og tilgjengelighet for usunn mat må også dempes. Her må kostrådene legges til grunn for strategiene.

Fallende matkunnskap i befolkningen er også en utfordring for å få til å følge rådene. Barn kan stadig mindre om mat. Mat- og helsefaget er skolens minste, med 197 timer fordelt på 10 år og med bare 4 av 10 lærere med fagkompetanse.

Voksne som har vokst opp med ferdigmat, kan også slite med å følge med på sukkermengden i produkter eller avsløre sunnvaskingen av mat merket med «fullkorn» og «fiber». Å følge opp kostrådene politisk handler også om å sette folk i stand til å følge dem.

Fagfolkene skal peke ut hva vi bør spise og ikke spise. Politikerne har ansvaret for å gjøre det mulig og å gjøre det lett å følge opp disse rådene ved å lage helsefremmende omgivelser for oss alle.