Debatt

Mina Gerhardsen: Politikeres ansvar for maten vi spiser

Kostrådene er ikke politiske og skal ikke vedtas. Men det er et politisk ansvar å sørge for at rådene får politisk kraft til å gjøre en forskjell for helsen vår, skriver generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

Stortinget skal ikke vedta hvor mye frukt og grønt som bør spises hver dag eller anbefalt mengde kjøtt, men regjeringen og Stortinget skal sørge for at kostholdsrådene blir tatt i bruk, skriver generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.
Stortinget skal ikke vedta hvor mye frukt og grønt som bør spises hver dag eller anbefalt mengde kjøtt, men regjeringen og Stortinget skal sørge for at kostholdsrådene blir tatt i bruk, skriver generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Mina Gerhardsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kostrådene er ikke persontilpassede råd som hver og en av oss skal henge opp på kjøleskapet. De er ikke den statlige versjonen av Roedeveiledning til den enkelte.

Kostrådene skal være den beste kunnskapen vi har om hvilket kosthold som holder befolkningen frisk, og det som legges til grunn når vi skal lage våre felles løsninger og politikk.

Tilliten til rådene er avhengig av tillit til at det er kunnskap og ikke hensyn til særinteresser som legges til grunn for konklusjonene.

Faglige råd

Et omfattende nordisk ekspertpanel har gitt et kunnskapsgrunnlag, som nå skal operasjonaliseres til nye, norske kostråd. Forslag kommer snart, så skal prosessen med å konkludere gå fram til sommeren. Dette er ikke en politisk oppgave, men en faglig. Heldigvis.

Tilliten til rådene er avhengig av tillit til at det er kunnskap og ikke hensyn til særinteresser som legges til grunn for konklusjonene.

Underveis i prosessen ble tanken om å kombinere helse og bærekraft i rådene lagt bort. Det var klokt, fordi det skapte uklarhet, selv om det er mye felles i hensyn til helse og klima. Men en rendyrkning av helse er nødvendig. Av samme grunn kan det hverken være plass til landbrukspolitikk eller bransjehensyn i kostrådene. Dette er rent fag og kun helse.   

Derfor blir det litt underlig når politikerne våre i Altinget tar stilling til om de støtter kostrådene eller ikke. Høyres Erlend Svardal Bøe er den som peker på det åpenbare: Det er ikke Stortinget som skal vedta kostholdsråd. 

Les også

Politisk oppfølging

Det er helt riktig. Politikernes rolle kommer først etterpå. Stortinget skal ikke vedta hverken hvor mye frukt og grønt som bør spises hver dag, eller anbefalt mengde kjøtt og fisk. Men når rådene er på plass, er det regjering og Storting som skal sørge for at rådene blir tatt i bruk. Innholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.

Innholdet er ikke politikk, men bruken er i høyeste grad politisk.

Som når regjeringen forhåpentligvis snart vil sette i gang med å innfri løftet om gratis og sunn skolemat hver dag, må kostrådene legges til grunn. På samme måte som i barnehagen og på SFO.

I offentlige institusjoner og arbeidsplasser må det være kostrådene som styrer hva som serveres og hva som tilbys i kantina. Med en situasjon der sju av ti voksne har overvekt eller fedme, med den økte risikoen det gir for sykdom, må vi legge mye bedre til rette for gode helsevalg. Kostrådene er helt sentrale i dette.

Ikke råd til å følge råd

Kostholdet vårt utvikler seg i negativ retning på flere vis, med økende vekt som en av konsekvensene. Pris er den faktoren som i størst grad påvirker valgene våre.

Når mye av det vi bør spise mer av, som fisk, frukt og grønnsaker, øker mest i pris, er konsekvensen at forbruket går ned. Det ser vi nå. Det er kun en av fem av oss som klarer å spise de anbefalte «5 om dagen». På tross av satsing, spiser vi mindre fisk enn for ti år siden. Mange har rett og slett ikke råd til å følge rådene.

For å få til «det sunne skiftet» må vi få prisene på det sunne ned og øke prisene på det usunne.

For å få til «det sunne skiftet» som vi åpenbart trenger for å unngå økende forekomst av blant annet kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, må vi få prisene på det sunne ned og øke prisene på det usunne. Reklametrykk og tilgjengelighet for usunn mat må også dempes. Her må kostrådene legges til grunn for strategiene.

Fallende matkunnskap i befolkningen er også en utfordring for å få til å følge rådene. Barn kan stadig mindre om mat. Mat- og helsefaget er skolens minste, med 197 timer fordelt på 10 år og med bare 4 av 10 lærere med fagkompetanse.

Voksne som har vokst opp med ferdigmat, kan også slite med å følge med på sukkermengden i produkter eller avsløre sunnvaskingen av mat merket med «fullkorn» og «fiber». Å følge opp kostrådene politisk handler også om å sette folk i stand til å følge dem.

Fagfolkene skal peke ut hva vi bør spise og ikke spise. Politikerne har ansvaret for å gjøre det mulig og å gjøre det lett å følge opp disse rådene ved å lage helsefremmende omgivelser for oss alle. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00