Regjeringen vil halvere antall nye LIS1-stillinger for leger

– Et absurd løftebrudd

– Dette så jeg virkelig ikke komme, sier leder i Yngre legers forening, Kristin Kornelia Utne.

Vi har i statsbudsjettet for 2023 prioritert andre tiltak som raskere kan hjelpe på den krevende rekrutteringssituasjonen i tjenestene.

Ole Henrik Krat Bjørkholt
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap)

Hun kaller regjeringens forslag et «absurd løftebrudd»:

– De ekstra stillingene var allerede vedtatt og fordelt på de ulike sykehusene. Flere hadde startet ansettelsesprosessen.

Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, svarer på vegne av regjeringen:

– Vi har i statsbudsjettet for 2023 prioritert andre tiltak som raskere kan hjelpe på den krevende rekrutteringssituasjonen i tjenestene, skriver han i en e-post.

Bjørkholt viser til at regjeringen blant annet har foreslått å styrke ordningen med nasjonal ALIS med 200 millioner kroner. Denne tilskuddsordningen skal få flere leger til å starte på og fullføre spesialisering i allmennmedisin. Slik skal regjeringen sørge for at det blir flere fastleger.

Kunne nådd målet om 200 nye stillinger

Samlet foreslår regjeringen å videreføre tilskuddet til LIS1-leger med 44,5 millioner kroner. Av dette skal 31 millioner gå til videreføring av de 31 nye stillingene som ble opprettet høsten 2022, mens 13,5 millioner skal brukes til videreføring av 100 nye stillinger som hadde oppstart høsten 2021 og våren 2022.

Men regjeringen fant altså ikke rom til å bruke 31 millioner på de 31 ekstra stillingene som ble vedtatt opprettet våren 2023 i forrige statsbudsjett.

Yngre legers forening har i flere år kjempet for å få flere slike stillinger. I 2019 hadde Helsedirektoratet fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere dimensjoneringen av antall LIS1-stillinger. Direktoratet foreslo da å opprette 200 nye slike stillinger.

– Med de 62 nye stillingene i forrige års statsbudsjett, hadde vi nådd målet om 200 ekstra. Vi var ute i media og takket og var veldig glade, forteller Utne.

57 prosent av søkerne fikk LIS1-stilling

Akkurat nå står over 800 nyutdannede leger i kø for å få en LIS1-stilling, ifølge Yngre legers forening. De kan ikke gå videre og bli fastleger eller sykehusleger før de har fått en slik stilling og gjennomført løpet på halvannet år.

Helsedirektoratet opplyser til Altinget at det høsten 2021 var 921 søkere til 525 ledige LIS1-stillinger. Dermed fikk bare 57 prosent av søkerne tilbud om en stilling.

Med de 62 nye stillingene i forrige års statsbudsjett, hadde vi nådd målet om 200 ekstra.

Kristin Kornelia Utne
Leder i Yngre legers forening

– Regjeringen sier den prioriterer allmennmedisin og psykiatri, og her mangler det mange i spesialisering. Med dette forslaget kuttes antall leger som kunne gått inn i disse stillingene, sier Utne.

Hun viser til at blant sykehusene som skulle fått de ekstra stillingene, har flere lagt opp til en tredelt turnus, og at det vil skape problemer for dem at stillingene likevel ikke blir besatt. Det samme gjelder for kommuner, som har inngått treårige avtaler med allmennlegene om å ta imot LIS1-legene når de er ferdige på sykehusene.

– Nå kommer de ikke likevel. Dette vil føre til økte utgifter og uforutsigbarhet, sier Utne.

Foreslår 30 nye studieplasser i Tromsø

Som leder i Yngre legers forening, er hun også opptatt av konsekvensen for legene:

– Flere leger vil bli stående i kø. Alternativet er kortvarige vikariater, at de må jobbe på butikk, eller ikke har arbeid i hele tatt, sier Utne.

Ifølge forslaget til statsbudsjett vil det fra våren 2023 bli lyst ut rundt 1120 LIS1-stillinger årlig. I 2021 var det til sammen 2161 søkere i de to utlysningsrundene.

– Har 31 færre stillinger egentlig så mye å si?

– Hver stilling teller. Vi trenger alle leger vi kan få, sier Utne.

Hun viser til at regjeringen i budsjettforslaget også foreslår å opprette 30 nye studieplasser på medisin ved Norges arktiske universitet (UiT).

– Skal de utdanne 30 nye leger til arbeidsledighet? Det er fint med nye studieplasser, men det må være samsvar med behovet i den andre enden. Hvis ikke fortsetter LIS1-stillingene å være en flaksehals som motvirker tilgangen på legespesialister.

Flere søkere enn stillinger

Altinget har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke konsekvenser de mener forslaget om å droppe 31 nye LIS1-stillinger vil få.

– Det er riktig at noen leger må vente lenger på å starte i LIS1, svarer statssekretær Bjørkholt. 

Han viser til at det var utlyst til sammen 544 LIS1-stillinger for mars 2023. Når 31 av dem likevel ikke skal finansieres, er det 513 stillinger igjen som skal besettes.

– Det er flere søkere enn stillinger. De som søker kan derfor ikke være sikre på å få en stilling, selv uten den siste reduksjonen, sier Bjørkholt.

Han mener at informasjon om situasjonen er viktig. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helsedirektoratet, som har ansvar for utlysningsprosessen, om å informere søkere, helseforetak, kommuner og andre relevante aktører om at 31 av de utlyste stillingene likevel ikke blir besatt.