Statsforvalterens avgang er et symptom på langt mer alvorlige utfordringer

Tvangsmedisinering er et særlig inngripende tiltak som kan ha store skadevirkninger.

Vi vet lite om hva som har skjedd i de 123 omtalte tilfellene der klagen på tvangsmedisinering ikke er behandlet, som gjorde at statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland trakk seg. Men sannsynlige konsekvenser er både økt risiko for feilmedisinering, og at medisinering som den faglige ansvarlige har anbefalt, ikke har startet opp.

Uansett bør spørsmålet stilles:

Har statsforvalterne nok kompetanse og ressurser til å håndtere denne type saker?

Kritikkverdig håndtering

Rettssikkerhetsproblemer med tvangsmedisinering har vært kjent lenge. Allerede i 2019 uttalte Tvangsbegrensingslovutvalget at tvangsmedisinering er et av de mest omstridte temaene i debatten om tvang i psykisk helsevern. 

Vi har meldt inn bekymring ved flere anledninger, både til Helse- og omsorgsdepartementet, til Stortinget og til FN.

Bjørn Erik Thon
Likestillings- og diskrimineringsombud

I etterkant av at utvalget leverte sin rapport, har deres vurderinger og forslag i all hovedsak ikke blitt fulgt opp politisk. Heller har lov og praksis, som etter vårt syn ikke er forenlig med funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon (CRPD), blitt videreført. Vi har meldt inn bekymring ved flere anledninger, både til Helse- og omsorgsdepartementet, til Stortinget og til FN. 

Ombudet mener primært at det må en annen struktur for klagebehandling på plass. Regjeringen bør sikre et nytt kontrollsystem som styrker rettsikkerheten og helhetstenkning rundt individet når det gjelder behandling i psykisk helsevern. Vi støtter forslaget til Tvangsbegrensingslovutvalget om en helt ny rettsikkerhetsmodell, med tvangsbegrensningsnemndene som spydspiss. Dette vil sikre tilgang til uavhengig psykiatrisk faglig vurdering i spørsmålet om tvangsmedisinering.

Vi mener dermed at statsforvalter ikke bør ha ansvaret for å avgjøre klagesakene. I dag er det en risiko for at Statsforvalterens overprøving ikke blir en reell faglig overprøving, men heller i realiteten bare en dokumentkontroll. Det er også kritikkverdig at man ikke møter pasientene når det gjelder vedtak som er så inngripende.