Tom Tvedt reagerer sterkt: – Skal unge mennesker «stues bort» igjen?

Knapphet på ansatte 

Helsepersonellkommisjonen mener den kommende knappheten på helsepersonell bør føre til en debatt om hvor langt norske kommuner skal strekke seg for å gi omfattende helse- og omsorgstjenester til én og én person i egen bolig. 

– Det er en smertefull debatt, men den må tas, sier Bovim.

Det er en smertefull debatt, men den må tas.

Gunnar Bovim
Leder Helsepersonellkommisjonen

Kommisjonen skriver i sin rapport at det «fra et personellperspektiv kan være mer hensiktsmessig å yte tjenester til disse pasientene og brukerne i omsorgsboliger eller andre større enheter som gir mulighet til bedre ressursutnyttelse». 

Bovim sier til Altinget at kommisjonen har fått signaler fra kommuner om at det «enkeltungdommer som for å kunne bo hjemme, binder opp veldig mange årsverk».

Men den debatten Bovim og kommisjonen ønsker igangsatt, avvises kontant av de funksjonshemmedes organisasjoner. De kjemper både for at flere skal få innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA)i eget hjem og for innføring og forskriftsfesting av et makstak på fem samlokaliserte boliger.

Advarer mot større institusjoner

Tove Linnea Brandvik, leder i Norges Handikapforbund (NHF) mener kommisjonen uttrykker «bekymring over at folk bor i sitt eget hjem, og tar til orde for fremtidige løsninger som for lengst hører fortiden til». Det kommer frem i NHFs høringsuttalelse om kommisjonens rapport.

Tvedt gir uttrykk for noe av det samme og mener kommisjonen legger opp til at «vi skal tilbake til tiden før ansvarsreformen». 

Det betyr større institusjoner.

Tom Tvedt
Leder Norsk Forbund for Utviklingshemmede

– Det betyr større institusjoner, sier han og legger til at hvis unge mennesker skal «stues bort» igjen, så må man komme på banen og si noe om det.

– Er det egentlig det Bovim og kommisjonen foreslår? Er det ikke like mye én til én-bemanning i eget hjem de setter spørsmålstegn ved?

– Men det blir konsekvensen, sier Tvedt og sikter til institusjoner. 

Forbundslederen mener det allerede – i det stille – er en ny institusjonalisering på gang i kommunene. Han viser til at gjennomsnittlig antall boenheter i boliger som nå bygges, er ni.

Økende ressursbruk i yngreomsorgen

Som Altinget har omtalt i flere artikler om yngreomsorgen, øker kommunenes utgifter til helse- og omsorgsutgifter for yngre brukere. HVPU-reformen er en av mange faktorer som bidrar til det. Innføring av brukerstyrt personlig assistanse er en annen.

Ressursbruken rundt mange enkeltpersoner er høy både i kroner og øre og når det gjelder antall hender.  

Helsepersonellkommisjonen har hatt som mandat å se på fremtidige bemanningsutfordringer i helse- og omsorgssektoren. Kommisjonen antyder at boenheter av en «viss størrelse» der det er flere brukere eller pasienter, vil gi stordriftsfordeler og kunne minske det totale behovet for ansatte. Kommisjonen mener slike enheter også vil gi mer attraktive og stabile arbeidsplasser. 

Funksjonshemmede «skal ikke betale prisen»

Men denne argumentasjonen provoserer representanter for funksjonshemmede. Det er svært tydelig i høringsrunden om Helsepersonellkommisjonens rapport.

«Argumentene de velger å begrunne anbefalingen med, som attraktive arbeidsplasser, stabile arbeidsplasser, styrket faglig støtte, kompetanseutvikling og trivsel, finner man ikke støtte for i forskningen som er anerkjent på feltet», skriver Norges Handikapforbund i sin høringsuttalelse.

«Forskningen viser at store enheter har større grad av ansvarsfraskrivelse, mer ubehag og støy, økt risiko for uheldige sammensetninger av folk, høyere sykefravær, og at det er vanskeligere å få til det nødvendige, systematiske arbeidet for å oppnå gode resultater.»

Kommuner kan ikke velge bort menneskerettigheter og unnskylde seg med økonomi.

Tom Tvedt
Leder Norsk Forbund for Utviklingshemmede

NHF tar til orde for å styrke retten til BPA og mener det vil fremme individuell mestring og økt samfunnsdeltakelse. 

«Det vil også i stor grad dempe etterspørselen på helsefaglig kompetanse og mer kostnadskrevende tiltak», mener organisasjonen. 

Samarbeidsforumet for funksjonshemmede organisasjoner (SAFO), som Tvedt leder, skriver i sin høringsuttalelse at funksjonshemmede ikke skal «betale prisen for mangel på personell.»

Mener kommisjonen overser menneskerettigheter 

SAFO kritiserer kommisjonen for ikke å ha levert en utredning som har vurdert forslag og analyser opp mot grunnleggende menneskerettigheter.

Paraplyorganisasjonen påpeker at «fremtidig politikk må slå fast at den enkeltes rett til valg av bosted ikke kan settes til side» og tar til orde for at de delene av utredningen som «omhandler påtvunget boform må forkastes.»

– De nedfelte rettighetene til mennesker med funksjonshemninger er klare. De har den samme retten til å velge bosted og boform som alle andre. Kommuner kan ikke velge bort menneskerettigheter og unnskylde seg med økonomi, sier Tvedt.

Tvedt understreker overfor Altinget at deres medlemmer ikke har vært representert i Helsepersonellkommisjonen og minner om at kommisjonen kun har hatt et helseperspektiv. 

Ingen øvre grense for utgifter per bruker

Forbundslederen minner om at mange funksjonshemmede ikke er syke:

– Men hele tiden havner de i en slik sykdoms- og helsediskusjon. De trenger litt bohjelp, litt oppfølging, og mange klarer seg godt selv. Vi må skille på det å være syk, og det å ha en funksjonshindring, sier han. 

Vi må skille på det å være syk, og det å ha en funksjonshindring.

Tom Tvedt
Leder Norsk Forbund for Utviklingshemmede

– Du har tidligere vært politiker og ordfører. Går det etter ditt syn noen øvre grense for utgifter per bruker?

– Svaret mitt er nei. Og det handler om politikk. Det handler om prioritering. Hvis man stiller opp for hverandre i et fellesskap, må man legge til rette for at man får levd et fullverdig liv, sier Tvedt, som har vært ordfører i Randaberg kommune i Rogaland. 

Han opplyser at det der var en overrepresentasjon av tunge og ressurskrevende brukere, og at det for kommunen var viktig å gi dem et fullverdig liv.

– Så svaret mitt er nei, gjentar han.

– Det er derfor vi er så kritiske til denne kommisjonen, fordi den er så enkel på helse, sier Tvedt og etterlyser et bredere perspektiv. 

– Men mange av dem som ansettes som BPA vil vel kunne, som Bovim sier, ellers jobbe i helsevesenet – det kan vel være konkurranse om den samme arbeidskraften? 

– Tja, men her må vi se hvordan vi fordeler ressurser og hvem vi setter til hvilken jobb. BPA er ikke et helsetilbud, men en ordning for å sikre lik mulighet til å fungere. Til syvende og sist er det en prioritering, sier Tvedt som også presiserer at det der ute er et hav av utslitte, frustrerte foreldre som jobber mot systemet hver dag.

KS: Mangel på personell vil begrense mer enn penger 

Et forslag om makstak på fem boenheter for personer med funksjonshemming ble nylig gitt som råd til regjeringen fra Likestillings og mangfoldsutvalget. Utvlaget foreslår også at kommunene heller ikke skal kunne samlokalisere tjenester, som avlastningsboliger eller kommunale dagsenter. 

KS-leder Gunn Marit Helgesen opplyser i en e-post at «et høyt antall samlokaliserte boenheter skal unngås.» Ifølge Helgesen er det et uttalt politisk mål at personer med utviklingshemming skal bo i mest mulig vanlige boliger og motta nødvendige tjenester der, og at det generelt er ønskelig at flere eier egen bolig.

Men hun er tydelig på at KS ikke støtter et makstak på fem personer:

– KS har pekt på behovet for større fleksibilitet på dette feltet og å ikke sette et absolutt tak. Det finnes løsninger hvor det kan bygges smått i det store, det vil si at boenheter kan ligge i samme område, men med ulike innganger og løsninger som hensyntar normalisering og integrering, påpeker hun.

Mangel på arbeidskraft, ikke bare helsepersonell, vil komme til å begrense tjenesteutviklingen mer enn bevilgningsnivå.

Gunn Marit Helgesen
Leder KS

– Mangel på arbeidskraft, ikke bare helsepersonell, vil komme til å begrense tjenesteutviklingen mer enn bevilgningsnivå. Da blir spørsmålet hvordan vi skal bruke de personellressursene vi har på en måte som kommer alle brukere med behov for tjenester til gode. Mer detaljstyring på feltet vil ikke gi de mulighetene for lokale løsninger som vi vil være avhengig av fremover.  

Altinget har fått støtte fra Fritt Ord til artikkelserien Yngreomsorgen.