Stat & Styring
Alf Erik Bergstøl Andersen svarer 
Jan Christian VestreHva vil statsråden gjøre for å sette prosjektet med universitetssykehjem på dagsorden?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kjenner statsråden til prosjektet med universitetssykehjem i Grimstad og hva vil statsråden gjøre for å sette denne modellen på dagsorden slik at de nødvendige statlige behov som blant annet nasjonal standard, nasjonal styringsstruktur, statlig finansiering og nødvendige lovfesting- og forskrifter blir lagt frem for Stortinget?
I november 2025 signerte Grimstad kommune, Universitetet i Agder og Fagskolen i Agder en samarbeidsavtale om å etablere et universitetssykehjem i Grimstad. Et universitetssykehjem i Agder med ambisjon om å bli en arena for forskning, innovasjon og samarbeid. Skape en regional arena med nasjonal betydning for nyskapning, forskning og utdanning. En pilot som kobler tjenesteutvikling med forskning for fremtidens eldreomsorg. Prosjektet er nå i en konseptfase. I Grimstad og Agder er det store forventninger til et universitetssykehjem i Agder. Et trygt, godt og moderne sykehjemstilbud, et bygg og kapasitet som dekker kommunens framtidige behov og et kraftsenter for faglig utvikling er blant momentene som nevnes. Det skal også fremme fagarbeidernes rolle og anerkjennelse i sektoren. For UiA har dette stor betydning, både praksisplasser, læringsarena, faglige oppdateringer og innovasjon. Modellen trenger forankring og vil bidra til å bygge en nasjonal standard, forankring i den nasjonale styringsstrukturen, fast statlig finansiering, lovfesting som egen institusjonstype på linje med universitetssykehusene. Begrunnelsen er hentet fra prosjektets egne presentasjoner.
Jeg er kjent med prosjektet med universitetssykehjem i Grimstad, og jeg mener det er positivt at det utvikles og prøves ut nye modeller som kan styrke forskning, innovasjon, kompetanseutvikling og samarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Slike initiativ kan gi viktig kunnskap om hvordan tjenestene kan videreutvikles for å møte fremtidens behov.
At ideen om universitetssykehjem springer ut av de demografiske utfordringene vi står overfor, viser at ulike fagmiljøer fra både universitets- og høgskolesektoren og fagskolesektoren sammen med Grimstad kommune, tenker innovasjon og utvikling.
Jeg deler representantens engasjement for å styrke forskning, innovasjon og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Prosjektet i Grimstad representerer en spennende og nytenkende tilnærming som adresserer flere av de sentrale utfordringene vi står overfor, mangel på helsepersonell, behov for økt kompetanse, og nødvendigheten av å utvikle nye måter å arbeide på i møte med den demografiske utviklingen.
Samtidig vil jeg understreke at prosjektet i Grimstad fortsatt er i en utrednings- og utviklingsfase, der sentrale spørsmål om organisering, finansiering av driftsfasen og tomtealternativer ennå skal avklares. I utredningen av prosjektet anbefales det at arbeidet prosjektorganiseres videre, at partene forplikter seg til nødvendige ressurser, og at det søkes ekstern finansiering gjennom ulike tilskuddsordninger.
Det er verdt å merke seg at forløperen til dagens Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) nettopp var undervisningssykehjemmene, som ble initiert gjennom Nasjonalt geriatriprogram allerede i 1996. USHT’ene er i dag en del av en helhetlig struktur for å støtte forskning og innovasjon i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er nå etablert i alle regioner og er en viktig arena for samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer om kunnskapsbehov og utviklingsarbeid. Folkehelseinstituttets arbeid med kunnskapsstøtte til kommunene, blant annet gjennom kunnskapsoppsummeringer og mini-metodevurderinger, er også en del av denne støttestrukturen. I tillegg bidrar flere forsknings- og kompetansemiljøer i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget i kommunale tjenester. Det har vært en utredning av kompetansentre som skal bistå kommunene med sine behov for kunnskap, innovasjon, tjeneste- og fagutvikling, kvalitet og kompetanseheving. Målet er å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen legger til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. I denne strukturen er USHT’ene og Senter for omsorgsforskning viktige aktører som bidrar med kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene samt forskning og forskningsformidling rettet mot kommune og utdanningssektoren.
Jeg mener det er viktig å bygge videre på de strukturene som allerede er etablert, samtidig som vi høster erfaringer fra gode lokale initiativ og pilotprosjekter. Prosjektet i Grimstad kan i så måte være et relevant bidrag til videre utvikling av kunnskapstøttesystemene for kommunene.
Når det gjelder spørsmål om nasjonal standard, nasjonal styringsstruktur, statlig finansiering og eventuelle lov- og forskriftsendringer, er det etter mitt syn for tidlig å ta stilling til dette nå. Eventuelle forslag av denne typen må vurderes på grunnlag av erfaringer, dokumenterte resultater og ordinære utrednings- og beslutningsprosesser. Regjeringen vil følge utviklingen i prosjektet og vurdere erfaringene som del av det videre arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og innovasjonsevnen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen vil videreføre og videreutvikle kunnskapsstøttesystemene for kommunesektoren, herunder Folkehelseinstituttets kunnskapsstøtte, Kommunenes samarbeidsarena for forskning og relevante forsknings- og kompetansemiljøer, for å styrke kommunenes tilgang til og bruk av kunnskap.
