Legeforeningen ber Vestre utsette fastlege-endringer

– Dette er ikke små justeringer, men grep som får store konsekvenser for mange fastleger og for stabiliteten i fastlegeordningen lokalt. Når mange fastleger kan få en betydelig svekkelse av inntektsgrunnlaget sitt fra 1. juli, er det svært alvorlig, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen i en pressemelding.
Legeforeningen har sendt brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) etter å ha fått innsyn i modellen som skal ligge til grunn for pasienttilpasset basistilskudd fra 1. juli. 2026.
Basistilskuddet er en del av finansieringen i fastlegeordningen, og gis per pasient på legens liste. Fram til 2023 var tilskuddet en lik sum per pasient. Da ble ordningen endret til en modell basert på ulike indikatorer.
Reagerer på kort frist
Legeforeningen reagerer både på innholdet i endringene og på hvordan de er kommunisert.
Ifølge foreningen fikk Helsedirektoratet i fjor sommer i oppdrag å justere modellen. Legeforeningen fikk først innsyn i hvordan endringene vil slå ut for den enkelte fastlege seks uker før de skal tre i kraft.
– Når regjeringen gjør store endringer i grunnleggende finansieringsordninger, må det skje gradvis, være godt utredet og bygge på enighet mellom partene. Det har ikke skjedd her, sier Rime.
Legeforeningen advarte også da pasienttilpasset basistilskudd ble innført i 2023. Foreningen mente da at det var usikkert om modellen traff pasientenes behov godt nok, og at den kunne gi urimelige forskjeller i utbetalingene mellom fastleger.
De mest ekstreme utslagene ble den gangen dempet etter innspill fra Legeforeningen. Nå fjernes denne dempingen, ifølge foreningen.
Større forskjeller
I 2023 ble omleggingen kombinert med nye midler til fastlegeordningen. Denne gangen skjer endringene som en ren omfordeling, der noen fastleger får mer, mens andre taper inntekter.
Ifølge brevet vil forskjellen mellom laveste og høyeste basistilskudd per pasient øke fra 533 kroner i dagens modell til 969 kroner i den nye modellen.
Det betyr at legen med høyest basistilskudd vil få 2,5 ganger mer per innbygger enn legen med lavest tilskudd.
– Fastlegeordningen består av små og mellomstore legevirksomheter som har ansvar for legetjenestene til sine listepasienter. I motsetning til finansiering av sykehus og større virksomheter, skjer finansieringen i fastlegeordningen på individnivå, og endringer får direkte og konkrete konsekvenser for den enkelte lege som må få driften til å gå rundt hver måned, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.
– Når inntektene faller brått, mens kostnadene består, slår det direkte inn i bunnlinjen for den enkelte praksis. Andre næringsdrivende kan kompensere økte utgifter med prisøkning. Det kan ikke fastlegene som jobber i et bundet finansieringssystem, sier han.
Ber om utsettelse
Legeforeningen viser til at det er varslet en kalkulator på Helfos sider i starten av denne uken, der fastlegene kan se konsekvensene av endringene.
Foreningen mener likevel at dette kommer for sent.
– Vi kan ikke se at denne omleggingen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, med så kort frist og uten reell involvering. Endringene må utsettes, sier Anne-Karin Rime.
Omtalte personer
Innsikt

Mari Holm Lønseth spør Jan Christian VestreHvorfor er det ikke avklart hvordan utdanningen av ultralydjordmødre skal organiseres?Besvart
Anne Grethe Hauan spør Jan Christian VestreVil statsråden fremja forslag om å innføra statleg dekning av TBE-vaksine for innbyggjarar i område med høg smitterisiko?Besvart
Stig Atle Abrahamsen spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at omorganisering av palliativt senter ved Haukeland ikke svekker pasientsikkerhet og tilbud?Besvart






















