Stat & Styring
Mari Holm Lønseth svarer 
Jan Christian VestreHvorfor er det ikke avklart hvordan utdanningen av ultralydjordmødre skal organiseres?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvorfor er det ikke avklart hvordan utdanningen av ultralydjordmødre skal organiseres og hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som skal inngå i utdanningstilbudet, før det gjeldende utdanningstilbudet er besluttet avviklet?
Helse Midt-Norge har besluttet å avvikle samarbeid med NTNU om utdanningsløp for ultralydjordmødre. Utdanningen har vært i drift i snart 30 år, og er en videreutdanning for jordmødre som skal utføre ultralydundersøkelser i svangerskapsomsorgen. Utdanningen er et heltidsstudium på 60 studiepoeng. Ansvaret for utdanningen skal nå overføres til St. Olavs hospital. Fagmiljøene er bekymret for at dette vil føre til dårligere kvalitet og at det gis ulike tilbud i ulike helseregioner. Helse Midt-Norge henviser på sin nettside til at denne omleggingen kommer etter et tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og at denne løsningen er valgt fordi utdanningen er kostnadskrevende. Det uttales blant annet at «Ordningen har imidlertid vært kostnadskrevende, blant annet fordi spesialisthelsetjenesten har fullfinansiert vitenskapelige årsverk, utstyr og administrasjon. Det har ikke vært mulig å etablere en mer bærekraftig modell innenfor dagens rammer.» Helse Midt-Norge viser i sak i Adresseavisen 05.05.26 til at kvaliteten på tilbudet skal opprettholdes, men det er tilsynelatende ikke konkludert med hvordan utdanningstilbudet skal organiseres, all tid det foreløpig kun er igangsatt et «interregionalt prosjekt» som skal utarbeide læringsmål og læringsaktiviteter i tilbudet.
I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for videreføring av utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Bakgrunnen var behovet for å sikre et tilbud som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid. Det er i denne sammenheng avklart med Helsedirektoratet at det ikke er formelle hindre for å etablere et internt utdanningstilbud i helseforetakene, forutsatt at tilbudet holder høy kvalitet og gir nødvendig sertifisering av jordmødre til å utføre ultralydundersøkelser.
Jeg har forståelse for at fagmiljøene er opptatt av kvalitet, forutsigbarhet og likeverdige tilbud mellom regionene. Dette er viktige hensyn, og det er en klar forutsetning for omleggingen at kvaliteten i utdanningen skal opprettholdes.
Ultralydutdanningen for jordmødre er et spisset tilbud utviklet for å dekke kompetansebehovet for ultralyd i svangerskapsomsorgen i sykehusene i Norge. Det er et svært virksomhetsnært og praktisk forankret utdanningstilbud med et tydelig avgrenset pasientgrunnlag. De fleste jordmødre med denne kompetansen er ansatt i helseforetakene og utøver yrket sitt der. Omfanget av og kapasiteten i utdanningen har variert. For studieåret 2026/27 får 12 studenter et ettårig tilbud beregnet til 60 studiepoeng. Undervisningen er både teoretisk og praktisk. Klinisk praksis utgjør en stor del av studiet og foregår for det meste på studentens arbeidssted.
NTNU har på oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF gjennom flere år tilbudt et ett-årig etterutdanningsløp for jordmødre. Dette er utdanning etter at mastergrad er oppnådd, studiepoengene fra etterutdanningen inngår altså ikke i noen grad. For studieåret 2025/26 er oppdraget organisert i en ett-årig avtale der helseregionene til sammen betaler 6 millioner kroner for 12 plasser. Det har gjennom flere år vært dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået for dette tilbudet. Det siste året har det vært gjennomført flere møter mellom NTNU og Helse Midt-Norge RHF for å undersøke muligheter for å redusere kostnadene til etterutdanningen, enten ved endringer i et rent NTNU-tilbud eller ved ulike former for samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre.
Med dette som bakgrunn har de regionale helseforetakene blitt enige om at denne opplæringen best skjer i regi av kliniske miljøer i sykehuset der både kompetanse og utstyr også kan brukes til andre formål. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026, deretter videreføres utdanningen i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene er enige om at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på eksisterende kompetanse i NTNU og den kompetansen som ligger i Senter for fostermedisin som ligger på St. Olavs hospital. Dette vil bidra til å holde et lite og spisskompetent fagmiljø sammen, og et nytt utdanningstilbud vil raskt kunne komme opp og stå. St. Olavs hospital har bekreftet at de påtar seg ansvaret for å etablere tilbudet med de forventningene som oppstilt om faglig kvalitet og ressursbruk.
Avviklingen av dagens tilbud og avklaringen av fremtidig organisering er ikke to uavhengige prosesser. Beslutningen om ikke å forlenge avtalen med NTNU hviler på de erfaringene spesialisthelsetjenesten allerede har med å etablere og drifte tungt faglige virksomhetsinterne undervisningstilbud. Gjennom etablering av gjeldende modell for legenes spesialistutdanning har landets helseforetak både erfaring og systemteknisk infrastruktur for å utarbeide læringsmålsplaner som tildeles ansatte som skal oppnå en definert kompetanse. I Senter for fostermedisin har St. Olavs hospital et tungt kompetansemiljø som en ultralydutdanning kan bygge videre på. Det er stort behov for denne kompetansen i alle regioner, og en virksomhetsintern utdanning i regi av St. Olavs hospital vil kunne være i gang i løpet av vinteren 2027, med tydelig målsetning om større utdanningskapasitet enn i dag.
Helseregionene vurderer derfor at de praktiske utfordringene ved en overtakelse kan håndteres tilfredsstillende, og at det vil være unødvendig å fullfinansiere et eksternt studium parallelt med etablering av et virksomhetsinternt tilbud. De går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av utdanningstilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.
Jeg legger til grunn at omleggingen skal bidra til et mer bærekraftig og robust tilbud, samtidig som kvaliteten ivaretas og det arbeides for likeverdige tjenester i hele landet.
