Stat & Styring
Anne Grethe Hauan svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden fremja forslag om å innføra statleg dekning av TBE-vaksine for innbyggjarar i område med høg smitterisiko?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kva vil det kosta å innføra statleg dekning av TBE-vaksine for innbyggjarar i område med høg smitterisiko, som Vestfold og Telemark, vil statsråden fremja forslag om å innføra ei slik ordning, kva tid kan ei slik ordning eventuelt vera på plass, og kva blir gjort for å utvikla behandling eller medisin som kan stoppa TBE-viruset?
Folkehelseinstituttet viser til ein klar auke i TBE i Norge, med 96 tilfelle i 2025. Vestfold og Telemark er blant fylka med flest smitta. Dette er ikkje teori – dette er folk som blir sjuke etter heilt vanlege turar i skog og mark.
TBE kan gi hjernebetennelse og varige skadar. Det finst ikkje behandling som stoppar viruset når ein først er smitta. Då er førebygging det einaste som faktisk verkar.
Samtidig finst det vaksine. Likevel er det i praksis opp til folk i dei mest utsette områda å skaffa og betala denne sjølve. For ein familie kan dette fort bli fleire tusen kroner.
Det er også uklart kva som konkret blir gjort for å utvikla behandling eller medisin som kan stoppa viruset. Det er difor behov for at statsråden gjer greie for kva forsking som pågår, både nasjonalt og internasjonalt, og om Norge bidreg aktivt i dette arbeidet.
Her veit staten kvar risikoen er, og kva som verkar – men ansvaret blir likevel lagt på den enkelte. Når både problemet og førebygginga er godt dokumentert, er det nødvendig å få eit konkret svar på kva det vil kosta å dekkja vaksine for dei mest utsette, om regjeringa vil få det på plass, kva tid det kan skje, og kva som blir gjort for å finna behandling.
Jeg deler representantens uro for den økende forekomsten av TBE. Folkehelseinstituttet skriver at den økende trenden de siste årene trolig er sammensatt av flere ulike faktorer, blant annet klimaendringer som fører til større utbredelse og bedre overlevelse til flåtten. Representanten spør om hva det vil koste å innføre statlig dekning av TBE-vaksine for innbyggere i områder med høy smitterisiko, som Vestfold og Telemark, og om jeg vil fremme et forslag om dette.
TBE-vaksine ble i 2019 foreslått innført i nasjonalt vaksinasjonsprogram, men FHI vurderte i 2020 at det ikke var relevant å gå videre med en utredning og vurdering av et nasjonalt tilbud. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor ikke vurdert offentlig finansiering av denne vaksinen. Dersom FHI skulle endre vurdering og anbefale offentlig finansiering av vaksinen vil departementet ta stilling til det.
Det kreves tre eller fire doser for å bli grunnvaksinert mot TBE-sykdom, avhengig av alder og immunstatus til den som skal vaksineres. Kostnaden per dose er om lag 350 kroner i apotek. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til konsultasjon og administrasjon av vaksine. Den samlede kostnaden for å grunnvaksinasjon er dermed i størrelsesordenen 1500-2000 kroner per person. Deretter anbefales oppfriskingsvaksinasjon mellom hvert 3. og 5. år.
Utbredelsen av TBE-viruset og smitterisikoen varierer mellom områder i Norge. FHIs vaksineanbefaling er knyttet til områder der det er registrert en del smitte med TBE-viruset (10 eller flere TBE-tilfeller per 100 000 innbyggere). FHI opplyser at om lag 210 000 personer er bosatt i kommuner som oppfyller kriterier for å bli inkludert i vaksineanbefalingene til FHI. Grunnvaksinering av disse svarer til omkring 670 000 vaksinedoser. Med en antagelse om en kostnad på 500 kroner per dose for vaksine og administrasjon av vaksine vil dette svare til en kostnad på 335 millioner kroner. I tillegg vil det være behov for oppfriskingsvaksinasjon hvert 3. til 5. år, svarende til omkring 100 millioner kroner, og dessuten et kontinuerlig behov grunnvaksinere nye personer i målgruppen (nye fastboende inkl. nyfødte når de når alder for vaksinasjon, nye hytteeiere osv.)
FHI understreker at anslaget på 210 000 personer er usikkert. Det tar utgangspunkt i innbyggertall for de aktuelle kommunene. Det er ikke alle fastboende i kommunene som er anbefalt vaksine (hvis de sjelden eller aldri blir bitt av flått), mens andre som ikke bor der kan være anbefalt vaksinen (f.eks. hytteeiere).
Det finnes per i dag ingen behandling som kan stoppe TBE-viruset når infeksjonen først har oppstått. Behandlingen er støttende. Norske fagmiljøer som Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus, deltar i internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom europeiske forskningsnettverk innen flåttbårne sykdommer. FHI bidrar også med overvåking, kunnskapsutvikling og forskning. Selv om vi har gode fagmiljøer i Norge, foregår hovedtyngden av legemiddelutvikling i større internasjonale forskningsprogrammer.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er viktig å være oppmerksom på at flått også kan overføre andre sykdommer, som blant annet borreliose (Lyme-sykdom), anaplasmose og enkelte andre infeksjoner. TBE-vaksinen gir kun beskyttelse mot TBE-viruset, og har ingen effekt mot disse andre sykdommene. Generelle forebyggende tiltak, som å bruke beskyttende klær og flåttmiddel, og gjennomføre grundig flåttsjekk etter opphold i skog og mark, er derfor fortsatt nødvendige, også for personer som er vaksinert.
