Den store grønne leder

Produserer grønn teknologi billigere enn alle andre

Kina har også verdens klart største hjemmemarked for fornybar energi og andre klimaløsninger. I 2023 installerte Kina mer ny solenergi enn resten av verden til sammen. Kineserne kjøpte 8 millioner elbiler, noe som utgjorde nesten 60 prosent av det globale salget. 

Handelskonfliktene mellom de tre store aktørene i verdensøkonomien er i ferd med å spisse seg til, med den grønne økonomien i kjernen av konfliktene.

Stig Schjølset
Daglig leder, Zero

Et stort hjemmemarked og en enorm produksjonskapasitet er viktige grunner til at Kina produserer grønn teknologi billigere enn alle andre. Men disse industriene er også bygd opp gjennom store statlige subsidier. Dermed blir det nesten umulig for produsenter i andre land å konkurrere. Norske eksempler i verdikjeden for solenergi er REC Wafer og REC Solar, som med 10 års mellomrom måtte gi tapt mot kinesiske konkurrenter.

Men nå har alarmklokkene for alvor gått i Washington og Brussel. Kinas dominans i de grønne verdikjedene blir oppfattet som både en sikkerhetsrisiko og som en økonomisk trussel.

President Bidens Inflation Reduction Act, en storstilt støttepakke for grønn teknologi, er en direkte respons på Kinas politikk. Gjennom høyere tollsatser, kombinert med skattekutt og krav om at produksjonen må skje i USA og med amerikansk teknologi, tar USA for alvor opp kampen om markedsandeler i den grønne økonomien. EU har vedtatt karbontoll på import av en rekke industrivarer og innført toll på kinesiske elbiler. Og EU-kommisjonen la i fjor fram et forslag om nye regler for å sikre europeisk kontroll over verdikjedene for mineraler og andre innsatsfaktorer i det grønne skiftet.

Konfliktene spisser seg til

Handelskonfliktene mellom de tre store aktørene i verdensøkonomien er i ferd med å spisse seg til, med den grønne økonomien i kjernen av konfliktene. Dette er en del av et urolig verdensbilde med krig, stormaktskonflikter og økende proteksjonisme.

Det er all grunn til å håpe at USA og EU også vil lykkes med å bygge opp sine grønne verdikjeder.

Stig Schjølset
Daglig leder, Zero

Denne konfliktfylte utviklingen vil også gjøre det vanskeligere å løse klimakrisen. For å innfri målene i Parisavtalen må verdens energi-, transport-, industri- og matsystemer endres dramatisk i løpet av de neste tiårene. Muligheten for å klare det vil være størst i en verden med samarbeid og samhandel mellom stormaktene. Det er det liten grunn til å tro at vi får med det første.

Men akkurat nå er vi kanskje i det nest beste scenariet, nemlig at verdens største økonomier konkurrerer knallhardt om å utvikle og skalere de teknologiene vi trenger i det grønne skiftet. Kina har ledet an i det som nå har blitt en fornybar- og batterirevolusjon. Det har gjort at Kinas utslipp av klimagasser har flatet ut og trolig vil begynne å falle i løpet av de neste årene. Og det har gitt billigere klimaløsninger til resten av verden.

Det er all grunn til å håpe at USA og EU også vil lykkes med å bygge opp sine grønne verdikjeder. Det vil gi større energisikkerhet og mindre avhengighet av fossil energi for alle. Men Jonas Gahr Støre har selvsagt helt rett: Uten et godt samarbeid med Kina vil det bli mye vanskeligere å løse klimakrisen.