Slakter havvind-forslag fra Høyre: «Overraskende og uheldig»

«Skaper usikkerhet», «ødeleggende for investeringsviljen», «svært uheldig», «fremstår som en omkamp».
Det er noen av ordene som brukes i forskjellige høringssvar om et nytt representantforslag fra Høyre. Forslaget går ut på å kvalitetssikre støtte til flytende havvind.
Det var SV som fikk gjennom at det skulle etableres en støtteordning for havvind på 35 milliarder kroner. Dette skjedde under forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i 2024, og ble siden vedtatt av stortingsflertallet.
Høyre stemte imot. Partiet mener støtten ikke var skikkelig utredet, og at det er usikkert hva man vil få igjen for alle milliardene. Derfor ønsker de nå at regjeringen gjør en full gjennomgang.
Først når denne gjennomgangen er gjort kan kontrakter eventuelt inngås, etter en behandling på Stortinget, mener Høyre.
Det møter sterke reaksjoner fra både næringsliv, lokalpolitikere og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, som ser på forslaget som et forsøk på omkamp. Totalt 24 høringssvar har kommet inn. Ingen av dem støtter Høyres forslag.
Energi- og miljøkomiteen skal etter planen avgi sin innstilling i saken 26. mai.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak med ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025).»
«Opptatt av forutsigbarhet og ansvarlighet»
Dette er ikke første gangen i denne ganske korte stortingsperioden at et representantforslag i energi- og miljøkomiteen skaper høy temperatur, og anklages for å være en unødvendig omkamp.
For kun noen måneder siden hadde vi et liknende eksempel, da flere partier forsøkte å omgjøre den allerede vedtatte elektrifiseringen av Melkøya – nok en gang.
Side om side med næringsliv og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner mot en omkamp, sto den gangen Høyre.
Partiene som ønsket omkampen ble definert som populistiske og uansvarlige.
Det ble argumentert med at vedtaket allerede var gjort, at store summer både var lovet og allerede investert, og at en slik fremferd kun ville skade Norges troverdighet som et land å investere i – altså ganske likt som det som nå står i høringssvarene til Høyres havvind-forslag.
– Høyre er opptatt av forutsigbarhet og ansvarlighet i møte med næringslivet. Jojo-politikk blir det nok dessverre mer enn nok av med tuttifrutti-gjengen, og det ønsker ikke vi å bidra til. Næringslivet må kunne stole på at vi står ved de beslutninger som er tatt, sa Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø til Altinget den gang.
Han kalte Melkøya-omkampen for «hårreisende».
Ingen blanke sjekker
Nå sier Aleksander Stokkebø at Høyre kun ber om «den informasjonen og kvalitetssikringen Stortinget vanligvis får ved store investeringsprosjekter», og som han ikke mener ligger til grunn for dette vedtaket.
– Dersom regjeringen har fulgt vanlige rutiner, bør de ha informasjonen klar, fortsetter han.
– Når regjeringen vil bruke 35 milliarder kroner av skattebetalernes penger, må vi være sikre på at de har planlagt prosjektet godt, at vi får den teknologiutviklingen Stortinget har forutsatt, og at de har god kontroll på risikoen.
Stokkebø mener regjeringen ikke har klart å svare på «helt grunnleggende spørsmål», slik som hvor mye kraft støtten vil gi.
– Det er urovekkende, avslutter Høyre-toppen.
Foto: NVE
Altinget har stilt Høyre en rekke andre spørsmål, blant annet hva partiet mener konsekvensene for norsk havvind-satsing – og utbygging av norsk fornybar kraft i stort – kan være av slike forslag som partiet har fremmet, samt om dette forslaget representerer en ny politisk linje fra Høyre.
Det har ikke partiet svart på.
Høyre har heller ikke svart på spørsmål om hvordan partiet opplever at det denne gangen er Høyre selv som anklages for å skape usikkerhet for næringslivet.
- Grunnlaget for forslaget er at Høyre mener støttepakken ikke er tilstrekkelig utredet, og at vi ikke vet hva effektene vil være. Fullmakten på 35 milliarder, er derfor, i følge Høyre, «ensbetydende med å skrive ut en blank sjekk i strid med utredningsinstruksen.»
- «Da kostnadsrammen ble behandlet, manglet helt grunnleggende informasjon. Det er fortsatt ikke kjent hvor mye ny kraft støtten kan utløse, og hvilken teknologiutvikling og gevinst samfunnet kan vente å få», skriver partiet.
- Ingen av de store aktørene som har levert høringssvar er enige i dette. De mener at forslaget er grundig utredet flere ganger, både nasjonalt og gjennom godkjenningsprosessen til EFTAs overvåkningsorgan ESA.
- Det pekes også på at analyser som er gjort viser at årlig produksjon kan utgjøre om lag 2 TWh, og at det dermed er feil å mene at det er ukjent hvor mye kraft statsstøtten kan utløse.
- Altinget har spurt Høyre hva de tenker om at så mange høringssvar utfordrer premisset for forslaget. Dette har ikke Høyre svart på.
Må kunne stole på Stortinget
Siden vedtaket om havvind-støtten, har en konkurranse om å bygge ut flytende havvind på feltet Utsira Nord blitt lyst ut, med statsstøtte-potten på 35 milliarder. To konsortier har søkt om – og blitt tildelt – hvert sitt prosjektområde.
Equinor og Vårgrønn er én av de to aktørene som har søkt areal på Utsira Nord. De skriver i sitt høringssvar at støtten Stortinget vedtok var «avgjørende» for at de søkte areal.
«For næringslivet som planlegger med tidshorisonter over flere tiår, og store investeringer, er det avgjørende å kunne sette lit til at vedtak fattet i Stortinget står seg over tid. Skal Norge lykkes med å utvikle store industriprosjekter, og etablere ny industri, som havvind, må selskapene kunne stole på at vedtak fattet i Stortinget ligger fast», står det videre.
Det andre konsortiet som har søkt areal på Utsira Nord består av Deep Wind Offshore og EDF. De peker på at «betydelige private ressurser» allerede er investert i utviklingen av Utsira Nord-prosjektene basert på rammene som ble vedtatt av Stortinget.
«Å endre disse rammene på nåværende tidspunkt vil ikke bare sette disse investeringene i fare, men også sende et negativt signal om Norge som land hvor det er pålitelig å investere».
I stedet for å styrke beslutningsgrunnlaget mener konsortiet at forslaget til Høyre tvert i mot vil «medføre forsinkelser, økt usikkerhet og svekke Norges evne til å nå sine energi-, klima- og industripolitiske mål».
Store aktører
Hverken næringsliv, industri, arbeidsgivere, arbeidstakere eller selve Utsira kommune, er videre imponert over Høyres forslag. Flere tunge aktører er å finne i listen over dem som har levert høringssvar. Blant disse er:
- NHO
- LO
- Offshore Norge
- Norsk Industri
- Fellesforbundet
- Forbundet Styrke
- Fornybar Norge
- Norges Rederiforbund
- Norwegian Offshore Wind
- Flere regionale næringsforeninger og teknologiklynger
De samme argumentene går igjen hos alle, og bygger på at forslaget vil skape usikkerhet og svekke Norges troverdighet som et land å investere i.
NHO skriver at forslaget «fremstår som en omkamp om vedtatte rammebetingelser». Fellesforbundet går et steg lenger, og tar også et oppgjør med Høyre direkte:
«Fellesforbundet synes det er spesielt at Høyre – som et næringsvennlig parti – vil bidra til en sånn utvikling», skriver de i sitt høringssvar.
Utsira kommune, som er hjemsted for det store havvind-prosjektet, uttrykker «sterk motstand» mot forslaget.
Representantforslaget «skaper usikkerhet for konsortiene som har fått tildelt sine områder, for verfts- og leverandørindustrien som trenger nye prosjekter og for alle oss andre som støtter opp under satsningen på flytende havvind», skriver ordfører Marte Eide Klovning (Fellselista/Ap).
- Slakter havvind-forslag fra Høyre: «Overraskende og uheldig»
- Å tvinge kommuner til å utrede vindkraft er dårlig for naturen
- Store forhåpninger før historisk naturtoppmøte: – Tror dette blir et av de viktigste noensinne
- MDG vil ha Norge ut av de digitale klørne til Trump
- Santa Marta-konferanse, MDG-landsmøte og ministertreff om klimaforhandlingene: Grønt overblikk uke 17




















