Distriktsenergi: Økt nettleie utfordrer goodwillen til det grønne skiftet
Dersom regjeringen ikke leverer på det årlige budsjettvedtaket, blir snakket om utjevning av nettleien kun det: Snakk, og intet mer, skriver Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi.
Knut Lockert
Daglig leder og redaktør, DistriktsenergiIkke bare kraftprisen, men også nettleien utfordrer goodwillen til det grønne skiftet i befolkningen.
NVE/RME kan fortelle at beregningene de sitter på, viser at det skal investeres rundt 170 milliarder kroner i kraftnettet i perioden 2024–2030. Den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med nettleien der den er som høyest.
Ta tak i utjevningen av nettleien
Nettleien i Norge varierer stort avhengig av hvor man bor, der forskjellene hovedsakelig skyldes færre kunder til å betale for nettet og lokale topografiske utfordringer. Det faktum kombinert med enkelte uforståelige forhold, så som at nettleien ofte er høyest der hvor det er mest kraftproduksjon, og billigst der hvor det bor mest folk uten at det er noen lokal kraftproduksjon å vise til, understreker behovet for å «gjøre» noe.
En utjevningsordning ville vært et godt distriktspolitisk tiltak, hvilket en skulle tro en Ap-/Sp-regjering hadde løpt etter.
Knut Lockert
Daglig leder, Distriktsenergi
Regjeringen selv har sett på dette og tatt behovet for en utjevningsordning fra partiprogrammene og inn i Hurdalsplattformen. Der heter det at det skal «innføres en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge».
Flertall for utjevningsordning
Problemet er at regjeringen ikke har valgt å gjøre noe med dette, selv om de nå har hatt muligheten. Det er underlig tatt i betraktning at en ordning her hadde vært som å slå inn åpne dører på Stortinget. Både SV og KrF hadde bifalt dette om en velger å legge til grunn tidligere standpunkter. Vi vet også at en utjevningsordning ville vært et godt distriktspolitisk tiltak, hvilket en skulle tro en Ap-/Sp-regjering hadde løpt etter.
De gjorde i hvert fall det i opposisjon.
Ett øre i nettleie gjør stor forskjell
Dersom en setter av vel ett øre av nettleien til utjevning, vil det bety at ingen i Norge betaler mer enn 30 øre pr. kWh i nettleie. Det er nærmere en halvering for noen, når vi vet at nettleien i dag eksklusive moms varierer mellom 26 øre pr. kWh til nærmere 73 øre pr. kWh. Om man velger en brukerfinansiering her, viser beregninger utført at Afry at dette vil utgjøre ca. 200 kroner ekstra i nettleie for alle landets husstander i løpet av ett år og et samlet beløp på ca. 900 millioner til utjevning. Til sammenligning betaler landets innbyggere og bedrifter i 2024 ca. 42 milliarder i nettleie, inklusive Statnetts nettleie på ca. 17 milliarder. Med en slik tilnærming vil alle de som i dag betaler godt over snittet i nettleie i Norge, få en betydelig lavere nettleie enn før. Også etter de varslede økningene fremover.
Med en slik tilnærming vil alle de som i dag betaler godt over snittet i nettleie i Norge, få en betydelig lavere nettleie enn før.
Knut Lockert
Daglig leder, Distriktsenergi
Merk at de som betaler under snittet i dag, vil fortsette med dette, og at det er lett å fordele inntektene som kommer inn. Det foreligger en etablert metode for dette som sikrer at det som skal gå til utjevning, går rett til kundene i områder der nettleie er høyest.
Budsjettposten bør økes betydelig
For det tilfelle at regjeringen ikke levere en ordning for utjevning som kan stå seg over tid, vil en økning av potten på utjevning i det årlige «slagsmålet» i statsbudsjettet i hvert fall på kort sikt innebære at regjeringen tar en lovet utjevning av nettleien på alvor.
Den gang Ola Borten Moe var olje- og energiminister, ble det bevilget 120 millioner kroner til utjevning over statsbudsjettet. Sist år med Slagsvold Vedum som finansminister fra samme parti som Borten Moe, og med et uttrykt ønske om en likere nettleie, bevilget Stortinget 18 millioner kroner.
Dersom regjeringen mot formodning heller ikke leverer på det årlige budsjettvedtaket, blir snakket om utjevning fra regjeringspartiene kun det: Snakk, og intet mer.