Flertall for å kartlegge samfunnsnytten ved datasentre

– Statnett har i dag plikt til å si ja hvis prosjektet er modent og det er plass i kraftnettet. Så i dag er det bare opp til kommunene. Vi mener noen må se det i nasjonal sammenheng, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

Vil gi tillatelse etter samfunnsnytte

Han mener det trengs et system for å «luke ut de sentrene som ikke har samfunnsnyttige formål».

– Nå får vi fått flertall for et forbud mot krypto, men vi må også ha system for å vurdere hvilke datasentre vi har behov for og ikke, sier han.

For eksempel vil han prioritere datasentre som huser helsedata, offentlige tjenester, sikkerhetsmessig viktig data og persondata fremfor sosiale medier.

Kan ikke være naive

Høyres Aleksander Stokkebø ønsker å legge til rette for nøringen, men er enig i at det er behov for en mer nasjonal strategisk tenkning rundt datasentre.

– Vi trenger å stille noen rimelige og forutsigbare krav som gjør at datasentre reelt sett lager ringvirkninger for lokalsamfunn og nasjonen.

Det har vært stilt kritiske spørsmål rundt hvorvidt datasentre faktisk skaper så mange arbeidsplasser, og særlig høyteknologiske arbeidsplasser, dersom datakraften brukes i utlandet. I tillegg krever datasentre mye kraft og legger beslag på store naturområder.

– Ringvirkningene kan være i form av arbeidsplasser, inntekter, forskning og utvikling eller bedriftsetablering i tilknytning til KI-virksomhet.

– Vi må tenke mer strategisk om hvordan ringvirkningene kan utløses – at de gode eksemplene ikke bare blir gode eksempler, men gullstandarder.

Stortingsrepresentanten sier det er stort potensiale i datasentre og regnekraft til kunstig intelligens.

– Men vi må ikke være naive. Det er en del utfordringer og de må vi ta på alvor. Høyre er opptatt av å finne ansvarlige løsninger, som står seg for fremtiden, sier Stokkebø.

Løser ikke de grunnleggende problemene

Uten Frp får ikke SV flertall for forslaget. Haltbrekken sier han håper de ser alvoret i situasjonen sånn den er nå og behovet for å regulere datasentrene.

– Jeg synes det er rart, men jeg håper de snur. Det er viktig å få kontroll på etableringen som nå skjer over en lav sko, sier han.

Rikard Spets i Frp mener en ren konsesjonsordning ikke er løsningen for å få kontroll på datasenterutbyggingen i Norge. 

– Vi synes konsesjon er for inngripende og vil sette bremser på utviklingen. Det er også et verktøy for å si nei, mens vi mener norge må være en del av den utviklingen som skjer nå.

Han mener myndighetene allerede har en del verktøy som kan brukes, fremfor å etablere et nytt byråkratisk system. 

Kartlegge først – så regulere

Samtidig erkjenner Spets at det er et vanskelig dilemma. Partiet ønsker på den ene siden å legge til rette for næringsutvikling og at Norge skal være med i det digitale kappløpet som foregår globalt. På den andre siden er det begrenset med kraft, og det kan være behov for å gjøre tydeligere prioriteringer. 

Frp stiller seg derfor bak et forslag fra Arbeiderpartiet, som fikk flertall i komiteen. De vil be regjeringen om å «vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet».

– Vi ønsker at samfunns- og beredskapsfunksjoner får den kraften de trenger, og at vi får beholdt mest mulig av verdiskapingen i Norge. Forsvaret, banktjenester og helsedata bør være lagret i Norge. Men det er også et kappløp som norge må være en del av. Vi trenger verktøy for å gjøre den vurderingen, sier Spets.

Aps Mani Hussaini mener Stortinget trenger mer kunnskap for å ta kloke beslutninger om hvordan de skal håndtere den store veksten i aktører som vil etablere datasenter i Norge.

– Det er ingen tvil om at vi trenger datasentre, spørsmålet er hvilke datasentre, på hvilke steder og til hvilket formål, sier han.