Debatt

Isak Oksvold: Savner samfunnsøkonomisk forståelse om energisparing hos Enova

Med vantro leste jeg Øyvind Leistads debattinnlegg «Vi bør ikke subsidiere ethvert energitiltak». Tittelen kan jeg stille meg bak, men analysen som fulgte var drøy kost. Så drøy at det er nødvendig å korrigere bildet.

De største utfordringene for bygg- og boligeiere er ikke mangel på informasjon og kunnskap. Direktør for miljø og bærekraft i Møller Eiendom, Isak Oksvold legger fram sin vurdering av hvordan offentlig støtte kan redusere energibruk i sitt tilsvar til Enova-direktør, Øyvind Leistad.
De største utfordringene for bygg- og boligeiere er ikke mangel på informasjon og kunnskap. Direktør for miljø og bærekraft i Møller Eiendom, Isak Oksvold legger fram sin vurdering av hvordan offentlig støtte kan redusere energibruk i sitt tilsvar til Enova-direktør, Øyvind Leistad.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Isak Oksvold
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Leistad er samfunnsøkonomisk direktør i Enova og argumenterer i sitt innlegg for at det offentlige ikke bør støtte tiltak som reduserer energibruk med at «barrieren for de fleste bygg- og boligeiere er mangel på informasjon og kunnskap, og ikke manglende lønnsomhet eller finansiell evne.»

Les også

La meg dele noen vurderinger rundt dette utsagnet.  

1. Kunnskap er ikke barrieren

I markedet for næringseiendom er det god tilgang på kunnskap om energibruk og tiltak for å redusere energibruk i bygg. Denne kunnskapen har Enova bidratt til å bygge opp i over 20 år gjennom ulike investeringsprogrammer, analyser og tilskudd til utredninger. Denne kompetansen er også tilgjengelig for boligsegmentet – det er de samme tiltakene og teknologiene som gjelder, men i en annen skala.

2. Samfunnsnyttige langsiktige investeringer

Når det gjelder neste del av Leistads argument, hvor han hevder at lønnsomhet og finansiell evne ikke er en barriere, så er dette feil. Lønnsomhet er en stor barriere. I markedet har energibruken til en bygning, bolig eller hytte, i liten grad blitt påvirket av energikostnaden vedkommende bygning bærer med seg. Energibruk har rett og slett ikke blitt hensyntatt i prisingen av bygninger eller eiendommer. Resultatet av dette er at investeringer i energisparende tiltak må finansieres over tiltakenes levetid, som kan være alt fra 10 til 20 år.

Lønnsomhet er en stor barriere

Isak Oksvold
Direktør for miljø og bærekraft i Møller Eiendom

Det er leietaker som betaler energikostnadene, men det er gårdeier som må gjøre investeringer i en bygning. Disse investeringene kaster ikke av seg, uten at man får til et samarbeid med leietaker om investeringene over hele nedbetalingsperioden som kan være så lang som 20 år.

I bygninger med flere leietakere lar dette seg vanskelig gjøre i praksis å få til større løft, fordi det er usannsynlig at samtlige leietakere har en horisont som strekker seg over hele nedbetalingsperioden, på inntil 20 år. Dette gjør at sparetiltak i slike bygg som hovedregel ikke lar seg finansiere, og dette er derfor en stor barriere.

Tilskudd fra Enova har tidligere bidratt til å utløse denne typen tiltak, fordi det har bidratt til å senke investeringshorisonten og dermed har man klart å få til samarbeid.

3. Eiendomsbransjen er en del av løsningen i dag – ikke i fremtiden

Leistad argumenterer videre i sitt innlegg for at energitiltak i bygninger uansett kommer til å skje før eller siden, og at et tilskudd fra det offentlige er bortkastede penger. At bygninger har en teknisk levetid og at tiltak må gjøres før eller siden er jo riktig, men jeg har forstått det slik at debatten om det grønne skiftet tar utgangspunkt i at man har dårlig tid. Sist jeg leste en rapport fra FN som omhandlet enten klimaendringer eller tap av biologisk mangfold, så er den tydelige konklusjonen i disse rapportene at man har dårlig tid.

Ifølge NVE er det uforløste potensialet innen energisparing i bygninger fra 10-13 TWh/år. NVE peker på et ytterligere potensial for ca 7 TWh solkraft i sin kraftmarkedsanalyse frem mot 2040. Potensialet varmepumper er beregnet til inntil 10 TWh/år. Summen av bidrag fra energieffektivisering, varmepumper og solenergi kan dermed være fra 20-30 TWh/år i bidrag i årene som kommer. Dette er et potensiale vi må ta ut i dag – ikke med Leistads metode gjennom business-as-usual og en gang i fremtiden. Potensialet er betydelig og vil være viktige bidrag til kraftbalansen, lavere energikostnader for forbrukere og mindre press på nedbygging av natur. Vi i bygg - og eiendomsbransjen er en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Enova har hatt en rolle som faginstans på energieffektivisering i over 20 år. Det er vanskelig å se at denne rollen fylles, og at man bygger på den kunnskapen og kompetansen man har opparbeidet seg over tid. Dette bør være en tankevekker for de som forvalter Enovas oppdrag.

Omtalte personer

Øyvind Leistad

Direktør for samfunnsøkonomi, Enova SF
master, økonomi og ressursforvaltning (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 1997)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00