Kim Gabrielli: Aktiv næringspolitikk har gjort comeback i Davos

Starten på WEF-uka bærer preg av at vi går inn i en ny tid – definert av at bærekraft blir en sentral vekststrategi.

Første store tema her i Davos er at EU svarer på den grønne stimulansepakka til USA. Det viser at bærekraft har etablert seg som vekststrategi, og at global handel som rammebetingelser for næringslivet blir av avgjørende betydning fremover. Det samme bekrefter 2600 toppledere fra det globale næringslivet i en FN-rapport, som UN Global Compact og Accenture lanserte i Davos tirsdag. 

Den nye geopolitiske realiteten og nasjonalt innrettet politikk truer nå globaliseringens kanskje aller viktigste kjennetegn; nemlig global handel. Skal verden nå bærekraftsmålene er vi avhengige av at handelen på tvers av landegrenser opprettholdes.

Dette står høyt på agendaen når politikere og næringslivet møtes i Davos. En av de største forskjellene på tida før Berlinmurens fall og den globaliserte tida etter, har vært at land handler med land som ikke nødvendigvis er deres allierte. Diskusjonene under WEF tyder derimot på at handel med allierte land og handel som sikkerhetspolitikk er på full fart tilbake. Det er imidlertid i alles interesse at handelen mellom USA og Kina fortsetter.  

Næringslivstoppene er helt samstemte om bærekraft

Næringslivstoppledere er krystallklare i rapporten fra UN Global Compact og Accenture: Bærekraft er avgjørende for å bygge selskapers motstandsdyktighet i møte med krisene og geopolitisk ustabilitet.

Det sier så godt som samtlige av de spurte topplederne. De peker på økende inflasjon, mangel på ansatte med riktig kompetanse, helse, klimaendringer og handelsreguleringer som de største truslene mot deres bærekraftsarbeid og vekst nå. 

Næringslivet er helt avhengig av globaliseringen for å skape bærekraftige og motstandsdyktige selskaper for at vi skal nå bærekraftsmålene, sier åtte av ti toppledere. 

Kim Gabrielli
Direktør i UN Global Compact Norge

Næringslivet er helt avhengig av globaliseringen for å skape bærekraftige og motstandsdyktige selskaper for at vi skal nå bærekraftsmålene, sier åtte av ti toppledere.

67 prosent av topplederne mener handelsreguleringer har en sterk eller moderat innflytelse på selskapets evne til å nå bærekraftsmålene. 

Aktiv næringspolitikk gjør comeback

I en tid hvor den aktive næringspolitikken gjør et kraftig comeback for å svare særlig på klimakrisen, blir det også viktigere at balansen mellom frihandel, subsidier og globalt samarbeid innrettes riktig.

At politikerne nå møter klima- og naturkrisen med kraftig lut gjennom stimulanspakker og en tsunami av reguleringer og krav er grunnleggende positivt. Men hvis alle finansielle krefter rettes innover mot eget næringsliv vil det på sikt kunne gi en enda større forskjell i ulike lands evne til å svare på klimaendringene og gå glipp av forretningsmulighetene i omstillingen. I Davos er den enorme grønne stimulanspakken til USA (IRA) derfor et av hovedtemaene fordi den vil kunne gi amerikanske selskaper en stor konkurransefordel i de grønne forretningsmulighetene. Samtidig vil den kunne utfordre norske selskaper. EU svarer nå på IRA. Det kunngjorde EU-kommisjonens leder van der Leyen på onsdag i sin tale i Davos. Men som klimaminister Espen Barth Eide sier i DN, så gjenstår det å se hvordan dette utvikler seg for Europa og Norge.  

Hvis alle finansielle krefter rettes innover mot eget næringsliv vil det på sikt kunne gi en enda større forskjell i ulike lands evne til å svare på klimaendringene og gå glipp av forretningsmulighetene i omstillingen.

Politikere vil bety mer

For å motvirke at land utelukkende handler med venner og øker fokuset på næringslivet innenfor egne landegrenser, blir politikere som evner å tenke langsiktig og samarbeide avgjørende. Næringslivet uttrykker i FN-rapporten en kraftig økning i politikeres betydning. På kun et år har andelen toppledere som mener at regjeringer og politikers innflytelse på selskapers evne til å jobbe mer langsiktig og bærekraftig gått opp fra 30 til over 50 prosent. Dette ser ut til å henge sammen med økt geopolitisk usikkerhet og usikre rammebetingelser knyttet til internasjonal handel. Topplederne løfter nå derfor frem globale forventninger til politikerne som samarbeid om handel, karbonprising, bærekrafts-, klima- og naturreguleringer, blant de aller viktigste. 

For å motvirke at land utelukkende handler med venner og øker fokuset på næringslivet innenfor egne landegrenser, blir politikere som evner å tenke langsiktig og samarbeide avgjørende. 

Under World Economic Forum understreker president Børge Brende at selv om det innføres flere restriksjoner mellom land nå enn på lenge, vil det fortsatt være globaliseringens paradigme som gjelder. Han uttrykker en betinget optimisme og bekreftet opplevelsen av næringslivets toppledere i likhet med FN, mener at det fortsatt er mulig å snu skuta og nå bærekraftsmålene innen 2030. Det samme bekrefter rapporten fra UN Global Compact og Accenture.  

2023 markerer halvveien til 2030. Nå må vi unngå ekstraomganger og sikre stang inn. Inntrykket fra årets WEF er at det er all grunn til optimisme fordi stadig flere globale selskaper og politikere ønsker å få bærekraftsballen i mål. Både fordi det er framtidas vekststrategi, men også fordi det er det riktige å gjøre for våre samfunn.