Klimautvalget 2050: Anbefaler permanent stopp i letevirksomhet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, må det tas kraftfulle grep. I et lavutslippssamfunn skal stort sett alle utslipp være fjernet for godt. Alle beslutninger som tas i dag, må baseres på dette målet – norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling i nullutslipp, og tempoet i omstillingen må økes. 

Det konkluderer Klimautvalget 2050 i den ferske NOU-rapporten Omstilling til lavutslipp: Veivalg for klimapolitikken mot 2050, som ble lagt frem fredag.  

Martin Skancke, lederen av utvalget, presenterer hovedfunnene i rapporten ved konferansen Kåkånomics i Stavanger. 

– Vi må tenke lengre og vi må tenke bredere, og vi må tenke på tvers av sektorene. Vi må ta hensyn til at alle ressurser vi trenger for omstilling, er knappe ressurser, sier Skancke.

Strategi for sluttfasen av norsk oljevirksomhet 

En av to sentrale hovedutfordringer i den grønne omstillingen i Norge er oljevirksomheten. I 2050 må virksomheten være avviklet eller kraftig begrenset for å nå målene som Stortinget har vedtatt.

– Det er ikke rom for de utslippene vi har i oljesektoren, selv om vi skulle kutte alle utslipp på alle andre områder, advarer utvalgsleder Martin Skancke. 

Derfor foreslår Klimautvalget 2050 at det må utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, som legges frem for Stortinget så raskt som mulig.  

Utvalget anbefaler i tillegg at det ikke skal gis flere tillatelser til leting, utvinning eller anlegg og drift, før en slik strategi er ferdigstilt. 

Utvalget mener også at all politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. På oljeområdet foreslår de at aktiviteten i virksomheten skal reduseres utover forventet aktivitetsnivå frem mot 2050, for å unngå at sektoren vanskeliggjør omstillingen gjennom å utnytte knappe ressurser som kraft og kompetanse.  

De anbefaler i tillegg permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur, og at det ikke besluttes bygging av ny infrastruktur som binder oss til utslipp frem mot og forbi 2050. 

Utvalgslederen ønsker imidlertid ikke å beskrive dette som en bråstopp, men kaller det heller en «tenkepause».

– Investeringsnivåene i oljesektoren er nå rekordhøyee. Da har vi en god anledning til å ta en tenkepause for å stake ut en kurs, for å se hvilken petroleumspolitikk vi kan utforme for å nå dette målet, sier Skancke, og fortsetter:

– Det betyr sannsynligvis at vi ikke kan begynne å lete eller bygge ut nye områder. Det vil i så fall trekke opp utslippene langt forbi 2050 – men det betyr ikke at det ikke kan være mulig å lete i nærheten av eksisterende infrastruktur.

En ny jordbrukspolitikk

Utvalget fremhever også jordbruket som en annen sentral hovedutfordring for å nå lavutslippsmålet i 2050.

– Jordbrukssektoren er den desidert største utslippssektoren i 2050. Vi trenger en ny politikk for det, sier utvalgets leder Martin Skancke, og tilføyer:

– Uten noen endringer, vil jordbruket alene spise opp hele utslippsbudsjettet.

I rapporten understreker utvalget at jordbruket i tillegg til olje og luftfart er en næringssektor der det kan være spesielt krevende å fjerne utslippene helt, hvis man samtidig skal opprettholde aktivitet. Derfor må man i disse sektorene reflektere over hvilke små utslipp som eventuelt skal stå igjen i 2050, og vurdere dagens innsats mot dette grunnlaget. De anbefaler at alle klimagassutslipp i jordbruket som ikke er knyttet til biologiske prosesser, skal fjernes.

I tillegg foreslår utvalget blant annet å:

• redusere utslipp fra matproduksjon gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer og nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt
• innrette støtteordningene under jordbruksavtalen slik at de i større grad støtter opp under omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, ivaretakelse av kulturlandskap og naturmangfold, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til
• ikke oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp gjennom informasjon fra offentlige myndigheter via ulike opplysningskontorer for matvarer
• gjennomgå støtteordningene under jordbruksavtalen for å identifisere hvilke ordninger som stimulerer til produksjon med særlig høyt utslipp av klimagasser

Rask omstilling helt nødvendig

Både i rapporten og under presskonferansen understreket utvalgsleder Martin Skancke at den grønne omstillingen må gjennomføres så raskt som mulig, og at dagens politiske beslutninger må tas i lys av målene i 2050. Jo lenger vi utsetter den grønne omstillingen, desto dyrere, bråere og mer krevende vil det på et senere tidspunkt bli.

Utvalget advarer i den forbindelse om den strategien som Norge hittil har benyttet seg av for å nå klimamålene som vi har forpliktet oss til internasjonalt: Å kjøpe klimakvoter for å kompensere for våre egne utslipp.

Utvalget mener dette både har vært og bør fortsette å være viktig i klimapolitikken, men at man i større grad bør bruke mer sammensatte pakker med virkemidler – en kombinasjon av blant annet pedagogiske virkemidler, avgifter, subsidier, påbud og forbud. Nettopp fordi vi ikke kan vite hvor mange kvoter det vil være igjen i 2050, kan vi ikke gjøre oss for avhengig av kvotekjøp.

– Vi har brukt over 30 år på et system av kvotekjøp. Tiden har nå kommet for å tenke lenger enn dette, sier Skancke. 

Klimaministeren: Radikal endring av tenkemåte ikke nødvendig

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som var tilstede for å motta rapporten av utvalget, fremhevet veivalgene som presenteres i rapporten, og mente at vi må ta valg som representerer det samfunnet vi ønsker oss i fremtiden.

Omstillingen vil være krevende – men ikke en radikal endring, takket være Grønn bok, mener Eriksen.

– Jeg antar at noen mener at det utvalget presenterer, krever en radikal endring av dagens måte å tenke politikk på. Jeg tror ikke det. Når det gjelder det overordnede målet, har vi de siste to årene fått et godt styringsverktøy i Grønn bok. Det er et verktøy som legger til rette for et helhetlig mål, der vi tar valg basert på en sammenhengen, sier Eriksen og slår fast:

– Jeg tror at det er den tilnærmingen vi må bygge videre på i 2050. Så betyr det også at vi må snu litt opp-ned på det, gjennom å diskutere hvilke utslipp vi vil ha igjen i 2050.